Vurderer du å sende et kjærlighetsdikt til en som står ditt hjerte nær? Hva med å få litt inspirasjon fra verdens eldste kjærlighetsdikt – som oser av sensualitet og erotikk.
Verdens første forfatter skrev dikt som kan få de fleste kinn til å blusse.

Prinsesse, prestinne og poet

Enheduanna var datter av kong Sargon av Akkad (cirka 2334-2279 før vår tidsregning), som satte henne til å være yppersteprestinne i sør-regionen av Mesopetamia, de sumeriske bystater, nåværende Irak.

For nesten 4500 år siden skrev hun religiøse tekster, men iblandet religion på den tiden var også seksualiteten. Religiøse høytider var feiringer av et litt annet slag enn vi er vant med i dag, og sensualitet hadde en egen plass i det åndelige. Man kunne si at religion og fest var det samme, men til og med også at religion og seksualitet var det samme. I noen av diktene sine skildrer Enheduanna de storslagne nyttårsfestene i mars, med mat, sex og musikk.

Hyllet en allmektig sexgudinne

Enheduanna inspirerte diktningen i det østlige Middelhavsområdet i mer enn 1000 år. Hun var veldig opptatt av den allmektige gudinnen Inanna. Inanna var gudinne for blant annet sex – ikke en modergudinne, det var ingen barn i bildet, men rett og slett sex for nytelsens skyld. Det er mange dikt om hvordan hun ligger med elskeren sin, og hvordan hun ser på han.

Inspirert norsk roman

«De ser på mannen, sett fra kvinnens synsvinkel, og fryder seg over han.» Forfatteren Berit Hedemann ble så begeistret for diktene at hun sørget for å innlemme dem i boken sin Bjørnejegersken. Hun kaller de kvinneerotiske, fordi de handler om hvordan kvinner kan se på menn. «Jeg har lest mye om at damer er deilige; jeg har lest utrolig få dikt om deilige menn, men hun skriver dikt om deilige menn.»

Hedemann har i mange år jobbet med å lage radiodokumentarer for NRK, og satte seg grundig inn i det som var å finne om den erotiske poeten. Hovedpersonen i Bjørnejegersken kommer stadig tilbake til Enheduannas dikt, og både forfatter og hovedpersonen ser ut til å gruble endel over dem.

Spesielle metaforer

Diktene ble risset inn på leirtavler med kileskrift. Disse tavlene ble funnet på 1920-tallet, men det var ikke før utpå 1960-tallet de ble tolket og forstått. Det er nå oversatt til norsk av professor emeritus Jens Erland Braarvig, en oppgave som på en måte kunne kalles umulig på sett og vis. Han forteller at innholdet både er gjenkjennelig fordi mennesker er mennesker, også i disse diktene. Det ser ut til at erotikken kunne gjenkjennes på tvers av årtusener.

Samtidig var det tidvis en utfordring å oversette metaforer, som for poesi både er svært viktig og kan tolkes på mange måter. For hvordan metaforer ble tolket for mange tusen år siden var veldig annerledes enn de tolkes i dag. Men han syntes likevel det var en tilfredsstillende prosess.

Det jeg forteller deg må sangeren veve til sang
Det jeg forteller deg må fly fra øre til munn
La det fly fra gammel til ung
Mitt skjød, krukken, himmelbåten, er ivrig som nymånen
Mitt upløyde land ligger brakk

Hvem vil pløye mitt skjød
Hvem vil pløye mitt berg
Hvem vil pløye min fuktige mark

Demosi svarte den mektige frue
Kongen vil pløye ditt skjød
Jeg, Demosi, kongen, vil pløye ditt skjød

Pløy da mitt skjød, mitt hjertes kårede, pløy mitt skjød
Gjør melken din søt og tykk, min brudgom
Gjetern min, jeg vil drikke din ferske melk
Villokse, Demosi, gjør melken din søt og tykk
La gjeitemelken flyte i sauekveet mitt
Fyll mitt hellige kar med honning og ost)
Demosi, herre, jeg vil drikke din ferske melk