Diskriminering i arbeidslivet på bakgrunn av seksuell orientering eller kjønnsidentitet er forbudt, slår USAs høyesterett fast. Kjennelsen er en enorm seier for LHBT-personer. (NTB-AP-AFP)
Borgerrettighetsloven fra 1964 forbyr oppsigelser av ansatte på bakgrunn av at de er homofile, lesbiske, bifile eller trans, fastslo domstolen mandag.
Kjennelsen regnes som en milepæl for rettighetene til LHBT-personer i USA og er i strid med synet til president Donald Trumps administrasjon.
Med seks mot tre stemmer fastslår dommerne at den føderale lovbestemmelsen som forbyr diskriminering på arbeidsplassen, også gjelder homofile, lesbiske og transpersoner.
Millioner får rettsvern
Avgjørelsen ventes å få stor betydning for de anslagsvis 8,1 millioner arbeidstakerne som identifiserer seg selv som LHBT i USA. De fleste delstater gir dem nemlig ingen beskyttelse mot diskriminering på arbeidsplassen.
– Dette er en enorm seier for LHBTQ-likestilling, sier James Esseks, direktør i American Civil Liberties Unions prosjekt for LGBTQ og hiv.
I 2015 slo høyesterett fast at ekteskap mellom likekjønnede er lovlig – en milepæl for LHBT-samfunnet i USA. Da Trump utnevnte to nye konservative dommere, fryktet menneskerettighetsforkjempere at de ville hindre nye seirer.
Men det var en konservativ nykommer, Neil Gorsuch, som forfattet mandagens kjennelse. Flertall ble sikret av domstolens fire liberale dommere, samt høyesterettsjustitiarius John Roberts, som også er konservativ.
Motstand fra Det hvite hus
Trump-administrasjonen og arbeidsgivere som anklages for diskriminering i de aktuelle sakene, argumenterte med at Kongressens hensikt da loven ble vedtatt for over 60 år siden, ikke var å beskytte LHBT-personer.
Til pressen mandag sa Trump at han skal leve med det han selv omtalte som en «veldig kraftfull» kjennelse, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Den aktuelle bestemmelsen er kjent som Tittel VII og forbyr diskriminering i arbeidsmarkedet basert på rase, farge, nasjonal opprinnelse, religion og seksualitet eller kjønn.
Sistnevnte omfatter her også seksuell identitet og kjønnsidentitet, mener flertallet av dommerne.
Store selskaper i ryggen
Rettstvisten dreide seg om definisjonen av seksualitet, omtalt i Tittel VII på engelsk som «sex» – som også kan oversettes til kjønn eller kjønnsliv.
Saksøkerne, sammen med orgerrettighetsorganisasjoner og mange store selskaper, argumenterte med at diskriminering mot LHBT-personer grunnleggende baseres på deres seksualitet og dermed er ulovlig, skriver Reuters.
De fikk altså medhold av flertallet av høyesterettsdommerne.
Dissens
– En arbeidsgiver som sparker en person fordi vedkommende er homoseksuell eller transkjønnet, sparker den personen på bakgrunn av egenskaper eller handlinger den ikke ville ha stilt spørsmål ved hos personer med en annen seksualitet, skrev dommer Gorsuch og la til:
– Seksualitet spiller en nødvendig og åpenbar rolle i beslutningen, og det er nøyaktig det Tittel VII forbyr.
«Absurd»
De konservative dommerne Samuel Alito, Brett Kavanaugh og Clarence Thomas tok dissens.
– Domstolen forsøker å overbevise leserne om at den bare håndhever betegnelsene i loven, men det er fullkomment absurd. Selv i dag forstås konseptet med diskriminering på grunn av «seksualitet» annerledes enn diskriminering på bakgrunn av «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet», uttalte Alito.
Kavanaugh inn for Kennedy
Sakene er de første om LHBT-rettigheter som behandles i høyesterett siden Anthony Kennedy pensjonerte seg og ble erstattet av Kavanaugh.
Kennedy markerte seg som en forkjemper for gayrettigheter. Han forfattet også den banebrytende kjennelsen fra 2015 som legaliserte ekteskap mellom likekjønnede over hele USA. Kavanaugh regnes generelt som mer konservativ.
President Barack Obamas administrasjon støttet kravet om rettsvern mot diskriminering av LHBT-personer på arbeidsplassen. Denne linjen har Trump-administrasjonen brutt med.
