Penis-museum: «Strålende urovekkende, og må sees personlig for å verdsettes»

I Reykjavik på Island finnes verdens første og største penis-museum. Museet har peniser fra hele verden på utstilling, men ingen fra Norge. Det kan det likevel bli en endring på.

Kurator Hjörtur Gísli Sigurðsson forteller til Seksualitet24 at man er i dialog med en norsk jeger som har lovt å oversende en komplett beverpenis, i dag har museet nemlig bare et penisbein fra bever.

I motsetning til penisen til homo sapiens – altså oss mennesker – som, bortsett fra når den er i arbeid, er relativt slappe greier, så er det mange dyreslag som har et eget penisbein.

Museet har bare én menneskepenis i utstillingen, og ifølge kuratoren er den ikke all verdens å skryte av.

Vil ikke skilles fra sin penis

«Det er en penis fra en islandsk mann. De fleste er ganske motvillige til å donere bort penis så lenge de selv er i live,» humrer Hjörtur Gísli Sigurðsson.

«Når mannen som penisen er fest til dør, så er vedkommende som regel godt oppe i årene. Da har penis også gjennomgått en bemerkelsesverdig forandring.

Når menn passerer 70-årsalderen opplever de fleste at penis skrumper i størrelse, og den skrumper gradvis mer og mer desto eldre mannen blir. Så derfor vil en en utstilling med menneskepeniser ikke gi et korrekt bilde av mannens penis når han er på høyden seksuelt,» forklarer Hjörtur Gísli Sigurðsson.

Grunnlaget for museet ble lagt i 1974. Da fikk grunnleggeren Sigurður Hjartarson en pisk laget av en oksepenis. Han brukte pisken til å holde styr på dyrene på gården der han hadde en sommerjobb.

I 1974 bodde han i Akranes på sørvestkysten av Island, der han jobbet som rektor på en ungdomsskole. På somrene hadde de ansatte ved skolen andre jobber, noen av lærerne jobbet på en hvalstasjon like i nærheten. For å erte rektoren tok de med seg peniser fra forskjellige hvalsorter tilbake til skolen, og etter hvert som samlingen økte, vokste også ideen om et eget penismuseum fram.

Stadig økende samling

I 1980 hadde Sigurður Hjartarson 13 eksemplarer, fire fra hvaler og ni fra landdyr. I 1990 var samlingen vokst til 34 eksemplarer, og da museet flyttet til Reykjavik i 1997 hadde man samlet inn 62 peniser. I dag teller samlingen tett på 300 peniser fra alle mulige dyreslag. I dag er det Hjörtur Gísli Sigurðsson som er museets kurator, han er sønn av grunnleggeren Sigurður Hjartarson.

I fjor hadde museet over 90 000 besøkende, og 60 prosent av dem var kvinner. En av kvinnene beskrev museet som «Strålende urovekkende, og må sees personlig for å verdsettes».

De fleste som besøker museet ønsker nok å se noe de ikke får se andre steder, forklarer Hjörtur Gísli Sigurðsson, som også kan opplyse at museet besøkes av yngre og eldre, med både liberale og konservative holdninger.

Noen ønsker å bli underholdt, andre kommer for å lære, kuratoren håper at de fleste får en dose av både kunnskap og underholdning.

Det mest populære eksemplaret i samlingen er penisen fra en spermhval. Denne penisen skal være museets mest fotograferte fordi den gjerne får være med på selfier.

Peniser fra alver

Museet har liketil en egen avdeling for peniser fra alver og andre mytiske skikkelser.

«Jeg tror at eventyravdelingen vår viser en interessant del av islandsk og nordisk folklore,» forklarer Hjörtur Gísli Sigurðsson.

«Grunnen til at vi har en egen eventyravdeling skyldes nok den subtile humoren til museets grunnlegger. Han ønsket også at museet skulle være et sted for barn. Selv om vi tar fallologi på største alvor, så er museet fullt av humor. Men det er snakk om subtil moro, og de som forventer et pornografisk museum med koffertvitser vil nok bli skuffet,» mener kuratoren.

Alle eksemplarene som kommer til museet, blir studert og målt og sjekket for avvik. Museet har løpende kontakt med landets Hav- og ferskvannsinstitutt og utveksler informasjon.

Dette gjelder spesielt eksemplarer som man får fra strandede hvaler. Museet samarbeider også med biologer i USA som jobber med å lage 3D-utgaver av peniser fra hvaler og seler. Studenter som skal bli biologer, zoologer og dyrleger er ofte innom på feltbesøk.

Museet har selvsagt sin egen suveniravdeling og kafé, her kan du blant annet drikke øl tappet fra tappekraner formet som peniser. I tillegg til penisutstillingen har også en del penisinspirert kunst.

På din rundtur i lokalet kan du få med deg all slags populærvitenskapelige fakta, blant annet hvilket dyr som har den største penisen i forhold til egen kroppsvekt og du lærer at det ikke alltid er de største dyrene som har de største penisene.