Når vi feirer eller markerer kvinnedagen som en kampdag, så er det trist at noen trekker opp skillelinjer vi slett ikke trenger. Samtidig så viser det oss at vi fremdeles har noe å jobbe med.
Et eksempel på dette er hvordan transpersoners rettigheter blir diskutert som om det bare var en teoretisk øvelse som ikke påvirker faktiske mennesker. For meg så er det den aller største selvfølge at transkvinner er kvinner, og at vi feminister burde slå ring om våre søstre når det trengs, og stille oss bak deres kamp for likestilling og respekt.
Transkvinner er kvinner som fikk tildelt feil kjønn ved fødsel. Noen tok en titt mellom beina på babyen og sa «dette er en gutt», men det var det ikke. De av oss som tilfeldigvis ble tildelt riktig kjønn med en gang kalles ciskvinner.
Ciskvinner har blitt forsøkt devaluert på mange ulike måter. For eksempel mente noen at man ikke var en ekte kvinne hvis man ikke kunne eller ville få barn, ikke var interessert i menn, hadde for mye eller for lite lyst på sex, ikke var tiltrekkende eller ville jobbe i stedet for å være hjemme med barn. Transkvinner blir forsøkt ekskludert på samme måte. De av oss som ikke er «feminine» nok, ikke har typisk kvinnelige interesser, eller som bare forstyrrer bildet vårt av hva kjønn er, opplever ekstra mye hets og trakassering.
Det å lære noe nytt er ikke farlig, det kan tvert imot gjøre oss mye tryggere. Vi er ofte redde for ting vi ikke helt forstår. Det er lett å bli mistenksom overfor nye fakta og erfaringer, men det er viktig å veie vårt behov for å forstå opp mot alles rett til å bli respektert. Syns du at dette med kjønn er litt vanskelig, så oppsøk gjerne gode kilder som her på Seksualitet 24, Sex og politikk eller Foreningen fris nettsider og lær mer på egenhånd.
Husk at ingen kvinner skylder deg såkalt femininitet, å være blide og milde hele tiden, oppmerksomhet, eller noe som helst annet.
I Norge en det relativt liten, men veldig bråkete og synlig gruppe som ønsker å ta fra transpersoner rettighetene sine. Selv om de ikke er så mange, så har de har gjort en ganske effektiv jobb når det gjelder å ta opp mye oppmerksomhet i mediebildet. Dette gjør at mennesker med mye kunnskap om kjønn må kaste bort mye tid på å forklare helt elementære ting om og om igjen i stedet for å bevege oss fremover. Tenk hvor langt vi kunne kommet hvis vi i stedet kunne kjempet sammen mot de samme målene!
Det burde være likegyldig hvordan man kler seg eller ter seg for å uttrykke kjønn, eller hva slags genitalia man har. Alle mennesker er likeverdige, og bør ha rett til selv å fortelle verden hvem man er og hvilket kjønn man har. Det at omgivelsene kan bli litt usikre av å få sin forståelse av kjønn utvidet eller sprengt burde være positivt. Da lærer man noe nytt og kan bruke det de har lært til å være mindre binære i tankegangen i andre sammenhenger også.
Det som sies om transkvinner nå, at det er «smittsomt» og kan gjøre at flere blir trans, at å oppløse vår forståelse av kjønn vil bidra til sivilisasjonens fall, og at det å være trans bare er en fiks ide som kommer til å gå over er mye av det samme som ble sagt i homokampen. Hva skulle man gjøre med kjønnsdelte garderober? Men det gikk fint det. Nå har homofile og lesbiske i stor grad samme livskvalitet som heterofile. Det er fortsatt saker å jobbe med, men vi har kommet et godt stykke på vei. Transpersoner har dessverre fortsatt dårligere levekår enn cispersoner.
Vi bør støtte transkvinners kamp for å bli likestilte. Vi kvinner har den samme kampen å kjempe, men noen kvinner må kjempe for å bli anerkjent som kvinner i tillegg. Det burde de få slippe.
Gratulerer med 8. mars, alle kvinner der ute.
Denne lederartikkelen er skrevet av sexolog og journalist Aud Jektvik. Teksten reflekterer Seksualitet24 sin mening i saken.
