5
(5)

Runke. Masturbere. Onanaere. Det er mange ord som beskriver det å tilfredsstille seg selv seksuelt. Fra å ha et særdeles dårlig rykte, så er onani på vei til å få sin fortjente og positive plass blant seksualitets mangfoldige muligheter.

Likevel, det er et faktum at tabuer og mangel på kunnskap stopper mange av oss fra de gode seksuelle erfaringene solo-sex kan gi. Både i og utenfor forhold, men kanskje særlig hvis man bor alene. Sett av tid, og test nye teknikker og leketøy fra tid til annen.

Vi har dessverre en tung arv å ta et oppgjør med når det gjelder onani. For eksempel ble onani, ved siden av alkoholisme, oppgitt som hovedårsaken til sinnssykdom i en rapport fra Gaustad Asyl for 150 år siden.

Rundt den tiden ble Kellogg’s Cornflakes produsert for første gang, det er en frokostblanding som fremdeles er å finne på mange frokostbord. Men tro om folk flest vet at frokostblandingen egentlig ble laget blant annet med tanke på å bekjempe onanering?

For å bekjempe onani har omskjæring av alle kjønn vært benyttet i den vestlige legevitenskapen så sent som i 1948 i USA, da en fem år gammel jente ble utsatt for kliterektomi. Det er at klitoris blir kirurgisk fjernet eller svidd vekk med saltstyre. Om hun fortsatt lever er hun yngre enn Gro Harlem Brundtland, for å sette det i perspektiv.

Det er med andre ord ikke rart om folk har sammensatte følelser knyttet til onani. Det har vært tunge samfunnsstrukturer inne i bildet for å regulere denne siden ved det å være menneske. Både kirke, legevitenskap, skole og politikk. Det har ikke bare vært forbundet skam og tabu med onani, men også redsel for evig fortapelse. Det er fortsatt knyttet mange myter til onanering, som blant annet at det er skadelig, umoralsk eller patetisk.

Jeg selv ble for ikke mange årene siden fortalt av en partner at det å bruke vibrator kunne gjøre meg mindre sensitiv, og «gjøre noe med nervene på sikt». Det er selvfølgelig sprøyt, men som noen-og-tjue-åring ble jeg usikker, og bekymret for om det var sant. Så selv sexpositive, blivende sexologer lar seg påvirke. Men finnes det andre måter å se på onani på?

Hvordan skal vi snu synet på solo-sex?

Et eksempel fra den helt andre enden av skalaen finner vi i boka Urban Tantra –  Sacred sex For The 21st Century av Barbara Carrellas. Her beskriver hun hvordan det hun kaller solo-tantra kan være en spirituell praksis. Hun har med andre ord et ganske annet syn på det enn at det er en trist, ensom aktivitet man gjør med et anstrøk av desperasjon.

Carrellas forteller at det er viktig for henne å gjøre jevnlig, og at hun også gjerne kan gjøre det før aktivitet med andre. Med hennes kjennskap til tantra ser hun hvordan onanering kan ta former som seksuell meditasjon. Hun beskriver ulike teknikker, og veileder leseren gjennom hvordan man kan utforske flere sider ved seg selv. Hun vier blant annet endel oppmerksomhet til å veilede leseren til å kartlegge hvilke sanseinntrykk som kan gi sterkest seksuell respons hos en selv, noe som kan være veldig spennende for mange.

Mange som har brukt porno i lange tider kan ha utbytte av å utforske dette med jevne mellomrom, for å sjekke ut om man kan få andre seksuelle opplevelser ved å variere hvilke sanseinntrykk som tillegges mest vekt.

Videre sier hun at «onanering er ikke noe som det er meningen at vi skal vokse ut av. Onanering er noe det er meningen at skal utvikle seg.» Noe av det som er så spennende med solo-sex er at det forandrer seg hele livet. Noe som kunne være utrolig spennende og gi sterke orgasmer en periode, kan være fullstendig uinteressant for deg fem år senere.

Noe som var litt skummelt eller nesten ekkelt kan være det mest pirrende og lidenskapelige du kan leke med et tiår senere. Hvis onanering har blitt kjedelig eller lite tilfredsstillende, er det som med alt annet sexliv noe du kan gjøre noe med. Det kan kreve litt innsats, men det er verdt det.

Et lite tips på slutten: Det er viktig at du unngår det såkalte «death grip syndrome», som er en betegnelse for å lide av en aggressiv og gjentagende mannlige onani-teknikk, noe som resulterer i at man ikke blir tilfreds i vanlig samleie med en partner. En lignende tilstand, «death vagina syndrom» hevdes også å eksistere hos kvinner. Dette kommer ikke av for mye onani, men det at man bare fokuserer på en funksjon, en følelse eller et fast manus hver gang man onanerer. Med andre ord – her er det bare å runke i vei og finne flest mulig variasjoner.

Egenkjærlighet, som Carrellas også kaller det, er å ta vare på deg selv og helsa di.

Hva synes du?

Klikk for å gi karakter.

5 / 5. 5

Din tilbakemelding er viktig for oss, gi karakter.

Share This