Jo da, bestemor har sex som aldri før, men sexlivet hennes blir ikke tatt helt på alvor av helsepersonellet, verken fastlegen eller spesialisten. Og, hun er ikke så selvsikker om teamet selv heller.

En fersk forskningsrapport viser at både helsepersonell og mange eldre mangler kunnskap og innsikt i de eldres sexliv og seksuelle helse. Et allerede tabubelagt tema blir enda vanskeligere å forholde seg til når det blir snakk om eldre mennesker.

Rapporten som nylig er framlagt av Sidsel Schaller, Bente Træen og Ingela Lundin Kvam, viser at mange av våre eldre har liten eller ingen tro på å få hjelp og råd om sexliv og seksualitet fra fastlegen og annet helsepersonell. Selv om de eldre som er med i undersøkelsen ikke har direkte dårlige erfaringer, er det smått med de helt gode og positive erfaringene.

Forskerne mener likevel det er positiv endring å spore, nettopp fordi ingen av de som var med i undersøkelsen har opplevd noe negativt i sitt møte med helsepersonellet. De av helsepersonellet som svarte på spørsmål, var både var positive og omsorgsfulle i sine svar, men de eldre syntes nok at kunnskapen og innsikten kunne ha vært bedre.

Nyere forskning viser at eldre mennesker har sex som aldri før. Ikke bare har de sex til langt opp i årene, mange eldre har også et mye større seksuelt repertoar enn penetrerende samleiesex, det være seg kos, munnsex, analsex, gjensidig onani og så videre.

Problemer med kommunikasjon

I den kvalitative undersøkelsen, som først ble publisert i International Journal of Sexual Health, deltok 32 eldre i alderen 65 til 85 år, kvinner og menn, hetero-, homo- og bifile.

Selv om Norge blir sett på som et ganske liberalt land når det gjelder det å snakke om sex og seksualitet, har undersøkelser også vist at svært mange helsearbeidere, for eksempel leger, sykepleiere, urologer og gynekologer har problemer med å kommunisere med sine pasienter om temaet.

Årsaken til dette er sammensatt. Mangel på kunnskap og kompetanse fører i neste omgang til utrygghet rundt det å håndtere tematikk i forbindelse med seksualitet på en profesjonell måte.

Når man jobber med seksualitet er det også viktig å ha tenkt gjennom at dette er noe som gjelder alle mennesker og i forskjellige situasjoner, og ikke bare på områder der man selv føler seg komfortabel. Og så er det en liten gruppe som kanskje heller ikke har et avklart forhold til egen seksualitet. 

To av de eldre i undersøkelsen peker også på at mange helsearbeidere kommer fra andre kulturer, der man har et mer konservativt forhold til seksualitet.

Stor aldersforskjell

Mange av de eldre mente at dårlig kommunikasjon også kunne komme av stor aldersforskjell. Helsepersonellet har rett og slett ikke livserfaring nok til å snakke med eldre om seksualitet. Alder var også et tema for de eldre selv, de er redde for å bli oppfattet som frivole og lettsindige av yngre og attraktive helsearbeidere.

Også de eldre er offer for den biomedisinske tankegangen hos mange som jobber innen helsevesenet; det meste kan fikses ved hjelp av en pille.

En mann forteller at når legen ser i journalisten at han fått utskrevet potenspiller, spør legen om han trenger flere piller og tar seg ikke tid til å spørre hvordan sexlivet fungerer eller om han ellers har god seksuell helse.

Det som går igjen i undersøkelsen er at de eldre aldri hadde blitt spurt av verken fastlege, spesialist eller annet helsepersonell om sin seksuelle helse eller sexliv.

Som Peter på 66 år uttaler det:

– Legen har aldri spurt meg om sexlivet mitt. Han spør kanskje «hvordan går det?», men aldri «hvordan står det til med sexlivet?». Det har han aldri gjort, og det kommer han nok aldri til å gjøre.

Helsepersonell overlater med andre ord ofte til pasientene å ta opp problemer som har med sex å gjøre. For Karen på 79 år kommer nok det ikke til å skje, hun forteller:

– Jeg dør nesten av latter når jeg leser i magasinene at man må snakke med legen om det. Jeg mener, herregud! Fastlegen min er en pen mann i 40-årene, og jeg ville aldri drømme om å snakke med ham om noe sånt.

De fleste av de eldre uttrykker motvilje mot å ta opp seksuelle problemer med legen sin, samtidig som svært mange svarer at dersom de hadde blitt spurt, så hadde de gjerne svart på spørsmålene. Flere uttrykker til og med ønske om å bli spurt om temaet.

Ingen av de eldre i undersøkelsen har hatt direkte negative opplevelser når det gjelder sin seksualitet i møte med helsepersonell, men mange uttrykker skuffelse over at det liksom aldri er et tema.

Funksjon fremfor følelser

I de tilfellene de eldre hadde vært i dialog med helsepersonell om seksuelle problemer hadde det alltid vært i forbindelse med funksjon, for eksempel ereksjonsproblemer eller problemer med tørr skjede. Andre sider ved seksualiteten som lyst, tilfredsstillelse, partnerens seksuelle helse eller psykologiske eller relasjonsrelaterte problemer hadde ikke blitt diskutert.

Cathrine, på 67, forteller at hun mistet lysten på sex for flere år siden, både på grunn av tørr skjede, men også utfordringer i ekteskapet. Da ektemannen fikk kreft ble også det fraværende sexlivet diskutert, men det var hans manglende evne til å få ereksjon og ikke hennes manglede lyst som ble snakket om. Paret fikk utlevert Viagra, men brukte aldri tablettene.

I rapporten kommer det fram at måten man stiller en diagnose på ikke tar høyde for pasientens seksuelle helse, det være seg seksuelle behov eller erfaringer. Eventuell behandling eller rekonvalesens etter for eksempel en operasjon, tar heller ikke innover seg pasientens seksuelle helse eller behov. Da er det kanskje ikke så rart at helsepersonell ikke tenker på denne delen av pasientens velbefinnende, verken i samtaler eller under behandling.

Seksualitet sett på som spesialområde

Undersøkelser fra tidlig på 2000-tallet viser at det å løse og behandle seksuelle problemer blir sett på som et spesialområde, og ikke som en del av den generelle helsetilstanden. Det finnes tilgjengelig litteratur på markedet, men seksuell helse synes ikke å bli tatt riktig på alvor innenfor den generelle helseutdannelsen.

Kjønn, alder og legning spiller også inn når de eldre skal søke hjelp for seksuelle utfordringer.

En av kvinnene i undersøkelsen forteller at hun ikke tok seg bryet med å spørre sin egen fastlege om problemer som gjelder sin egen seksualitet, rett og slett fordi ikke regnet den unge fastlegen i 30-årene som kompetent på området. Selv om hun hadde et generelt godt forhold til fastlegen, så ville hun spørre en eldre venninne om råd på akkurat dette området.

Flere av de eldre hadde heller ingen tro på at helsepersonellet trodde eller visste at de hadde et aktivt sexliv i det hele tatt.

Silvia på 68 uttaler:

– Tror du at noen som meg får spørsmål om seksualitet? Kvinner på min alder, som snart er 70? Et sexliv? Er det et tema? Hun har ikke en gang en parter. Nei, seriøst!»

Kvinner mer utsatt for aldersdiskriminering

Rapporten nevner også at det ganske sikkert er flest kvinner som blir offer for denne type aldersdiskriminering.

Uten at det nevnes spesielt så kan det vel tenkes at dette kan komme av det å ha et aktivt sexliv lenge var forbundet med å det å få barn. Kvinner mister som kjent evnen til å reprodusere seg i løpet av overgangsalderen, mens menn teknisk sett kan få barn så lenge de lever. Betyr det at de har retten til et aktivt sexliv lenger i livet?

Forutinntatte holdninger rammer også lesbiske og homofile. Én ting er at legen eller helsearbeideren automatisk antar at partneren er eller har vært av det motsatte kjønn, noe annet er det når lesbiske kvinner blir fortalt at de ikke trenger å ta celleprøver fordi de ikke har penetrerende sex med menn. Noe, som er direkte misvisende.

Kunnskap og opplæring

Forskningsrapporten konkluderer med at kunnskap og opplæring rundt eldres seksualitet og seksuelle helse er av største viktighet, ikke minst med tanke på at vi blir stadig flere eldre i tiden som kommer.

Det blir videre understreket at utfordringene med helsepersonells holdninger, usikkerhet og mangel på kunnskap ikke lar seg løse ved å overlate til pasientene å ta tak i egne problemer.

Forskerne mener at det er svært viktig at opplæring av alt helsepersonell, uavhengig av kulturell bakgrunn, skal bygges på vitenskapelige, sexpositive, kulturelt opplyste og LHBT-vennlige holdninger, basert på Verdens helseorganisasjons forståelse og anbefalinger omkring seksuelle rettigheter.

Rapporten slår videre fast at både de eldre og helsepersonell mangler kunnskap om de eldres seksualitet og viktigheten av god seksuelle helse, men at stadig flere eldre tar tak i sin egen seksualitet.

Det vil ganske sikkert bety at helsevesenet, enten det er fastlegen eller spesialistene, vil møte pasienter som har større søkelys på sin seksuelle helse, noe som vil stille større krav til både innsikt og kompetanse på dette området i årene som kommer.