Siv Gamnes var med i det aller første kullet av sexologer som ble utdannet ved Universitet i Agder. Hun forteller at hun har vært innom det meste innen sexologifeltet, og hun bruker også reflexologi og hypnoterapi i sin behandling. Hun forteller at hun også har rådet noen klienter å slutte å bruke sexleketøy. Veien fram til ferdig utdannet sexolog har ikke vært helt A4, forteller hun.

– Noen kaller det tilfeldigheter, andre skjebnen, jeg jobbet turnus som sykepleier, med to små barn og en mann som reiste mye, noe som var en stor utfordring. Helt tilfeldig kom jeg over en bitteliten annonse med en prosjektstilling for sykepleier ved det som den gang het Klinikk for seksuell opplysning. Dette var i 1993. Og der ble jeg. I 1995 fikk jeg fast stilling. Jobben var veldig spennende og variert, og jeg ble på en måte hekta.

Jeg var flere ganger fristet til å starte på det som nå er det nedlagte sexologistudiet i Göteborg, men fikk to barn til og var fremdeles mye alene med alle fire. Da det ble en mulighet for å studere her i Norge, i Agder i 2001, søkte jeg og kom inn. Jeg var ferdig i 2003 sammen med det første kullet. I 2004 tenkte jeg å starte egen praksis, men ble isteden bedt om å overta som daglig leder ved klinikken. Der ble jeg fram til jeg sluttet for å starte privat sexologpraksis i 2014.

– Hvordan vil du beskrive hva du jobber med?

I min private praksis jobber jeg relativt allsidig innen sexologifeltet, og er ganske sikker på at jeg har vært borti det meste. Men det jeg jobber mest med er sexlyst med ulike underkategorier, ereksjonssvikt, for tidlig eller sen sædavgang, orgasmeproblematikk, smerter ved samleie, vulvodynia, vaginisme, sex- og pornoavhengighet og overgrep. Både individuelt og parterapi.

I tillegg svarer jeg på spørsmål for ung.no og Kondomeriet, og jeg skriver for Dagbladet Pluss og Magasinet.

– Du har et par spennende utdannelser, kan du fortelle hva de går ut på og hvordan du kan bruke det i jobben som sexolog?

I utgangspunktet tilbød jeg bare samtaleterapi, men opplevde at i noen tilfeller så strekker ikke det til, for eksempel fordi personen ikke har ord, eller ikke ønsker eller klarer å sette ord på følelsene sine.

Eller det at samtaler kan innebære at det tar veldig lang tid før man merker endring. Alt dette er utfordrende og dyrt for pasienten. Etter hvert kom dermed savnet etter å ha mer eller noe annet å tilby, noe som først førte meg til reflexologi (soneterapi og akupunktur), rett og slett fordi dette er en behandlingsform som jeg selv har hatt stor nytte av. Denne behandlingsformen er svært stressdempende, men benyttes også målrettet mot spesifikke problemstillinger.

Helt tilfeldig ble jeg litt senere introdusert til hypnoterapi, og valgte så å ta utdannelse som hypnoterapeut. Dette redskapet benytter jeg stadig oftere. Dette er en helt unik terapiform som medfører at jeg hjelper pasienten mye raskere enn via samtaleterapi. Kort fortalt fordi at man ved hypnose jobber direkte der problemet sitter, i den ubevisste delen av hjernen. Jeg benytter alle terapiformene ved alle problemstillinger, og lar i stor grad pasienten selv avgjøre hvilken terapiform de ønsker å ha. Mange synes ofte en kombinasjon fungerer bra.

– På siden din i Fagfolk-katalogen opplyser du at du kan nås på videosamtaler. Kan du fortelle litt om dine erfaringer med det, og om du mener det er like bra eller begrensende i forhold til det å møte noen ansikt til ansikt?

– Jeg har brukt videokonsultasjoner helt siden jeg startet praksisen min i 2014, så dermed var jeg godt vant til det da koronaen kom. Helt ærlig så foretrekker jeg å ha personene til stede i rommet, det er noe med å «kjenne på energiene», men video er absolutt ingen dårlig erstatning.

I tillegg er det en god løsning for mange som ikke har sexologtilbud nær seg, eller som av ulike grunner ikke ønsker eller klarer å komme seg til kontoret. Og video er bedre enn bare telefonsamtale, selv om det også går greit.

– Du selv sexolog og har spesialutdannelse på dette området, men hva mener du at en person bør kunne forvente av en fastlege vet eller kan når det gjelder spørsmål om seksualitet og kjønn?

Jeg tenker at en fastlege skal vite noe om mange ting i et utrolig stort spekter, så det å forvente at legen skal vite eller kunne mye om disse temaene, blir litt umenneskelig? I første omgang forventer jeg bare at fastlegen skal kunne ta stilling til en problemstilling og møte pasienten på en god måte, og helst vite om hvilke ressurser som pasienten kan henvises til videre.

– Hva vil du si er det mest givende med å ha den jobben du har?

Det er å få lov til å følge mennesker på veien til bedring, fra de kommer til meg med problemer som befinner seg innen det mest tabuiserte området av livet, og til de igjen kan begynne å smile til livet.

– Har du noen tanker rundt dette med seksuelle hjelpemidler og leketøy og er det et bestemt du synes på generelt grunnlag det er greit å anbefale folk å prøve?

– Jeg er alltid innom sexhjelpemidler og leketøy der det faller naturlig i en samtale, men det kan gjelde begge veier, både å forsøke eller å slutte med det.

Dilatorsett er kanskje det jeg oftest er innom, men også penispumpe og -ring, ulike former for vibratorer kan jeg anbefale som en del av behandlingen. Jeg gir også opplæring i apparater for Biofeedback.

Men jeg har også anbefalt noen å ta pause eller å slutte med det de bruker, for eksempel Womanizer, fordi kvinnen har opplevd at klitoris og området rundt har blitt helt numment.

– Hvis du kunne påvirke våre myndigheter til å endre på noe i dagens samfunn, hva ville det være?

At også sexologtilbudet kommer inn under en eller annen form for refusjonsordning, lik ordningen for leger og psykologer. Det er så altfor mange mennesker som sliter, men som overhodet ikke har råd til å få hjelp av autoriserte sexologer.

Jeg skulle også ønske at vi fikk en statlig autorisasjonsordning rundt sexologer, slik at personer der ute kan være trygg på at de får hjelp av en med god faglig kompetanse.