Polyamori er sammensatt av to ord som betyr flere og kjærlighet. Å være polyamorøs betyr at man har potensiale for å ha flere partnere samtidig.
Monogami er sammensatt av to ord som betyr en og kjærlighet.
Polyamori går ut på å ha samtykkende, romantiske og/eller seksuelle forhold med flere partnere samtidig.
Noen føler et sterkt behov for å ha flere partnere, andre kan velge det hvis forholdene ligger til rette for det.
I tidligere tider har forhold eksistert i mange ulike varianter.
Man kunne bli sammen for å få og oppdra barn uten særlig romantiske følelser, man kunne bli giftet bort for å lage allianser, man kunne være en «flokk» med mennesker som hadde sex med hvem de ønsket, eller man kan forelske seg og flytte sammen og gifte seg til slutt.
I moderne tid har romantisk kjærlighet fått høy status. Kjernefamilien har blitt mer vanlig med to foreldre og et eller to barn, og det er ikke lenger like vanlig å bo flere generasjoner sammen.
I følge boken Sex at dawn, så er det flere ting som tyder på at vi mennesker ikke alltid har vært monogame. I menneskehetens begynnelse var det sannsynligvis vanlig å ha flere partnere og oppdra barn som en gruppe.
Monogamiet kom sammen med jordbruk. Når vi begynte å dyrke jorda, så sluttet vi å være nomader som fulgte byttedyr. Da ble det plutselig viktig å eie jord, og fordi jorden gikk i arv i et patriarkalsk samfunn, ble det viktig å vite hvem som var far til barnet. Da kunne man ikke lenger ha sex med hvem man ville, og særlig kvinners seksualitet ble kontrollert.
Tiden gikk, vi bygde videre på familielinjer primært via menn i familien, og dette ble en del av kultur og tradisjon. Etter hvert kom også religion og bygde videre på disse verdiene, og det ble viktig at forhold ble velsignet (ekteskap) og formalisert. Det ble synd å ha sex utenfor ekteskap, og monogamiet ble enda viktigere.
Fordi vi lever i et samfunn hvor monogami er normen er det mange som ikke har tenkt over at de kanskje er polyamorøse.
Vi ser få eksempler på polyamorøse mennesker i media, og hvis de man har sett er noen man ikke kjenner seg igjen i levemåten eller verdiene til, så er det lett å tenke: «Dette er ikke noe for meg». Heldigvis finnes det mange ulike måter å være polyamorøs på, og det er et stort mangfold blant menneskene som er det.
Blant heterofile svarer ca. 36 prosent at de er polyamorøse, mens 50 prosent av bifile eller panfile sier at de er det.
Når det gjelder monogame forhold sa 74 prosent av heterofile at de levde i et monogamt forhold, mens 17 prosent av bifile eller panfile sa det samme.
Det kan hende at grunnen til at det er flere skeive som er polyamorøse enn heterofile er at hvis man allerede er normbrytende på en måte, så må man legge opp sitt eget løp i større grad enn andre. Det er færre forventninger til hvordan forhold skal være, og det kan føre til at man velger å leve åpent på en normbrytende måte i flere sammenhenger.
Det er relativt mange av de som lever i monogame forhold som har vært utro mot partneren sin. Hvor mange som har vært utro kommer litt an på hvordan en stiller spørsmålet, men ca. 20-25 prosent av de som er gifte har vært utro mot partneren sin.
Hvis man legger til grunn at utroskap er det å ha et romantisk og seksuelt forhold med noen andre uten samtykke fra partner, så kunne sannsynligvis en del utroskap vært unngått ved å snakke sammen og åpne forholdet hvis det var ok for alle parter.
Polyamorøse kan selvsagt også være utro (gå bak partnerens rygg/bryte avtaler), men de har gjerne mer trening i å kunne snakke om følelser som oppstår for andre og ta en felles avgjørelse om en kan handle på disse følelsene eller ikke.
Det er viktig å understreke at polyamori og monogami er likeverdige samlivsformer, og at hver enkelt person må avgjøre hva som er riktig for dem. Polyamori er ikke en universalløsning på problemer i forholdet, like lite som monogami er det. Alle relasjonsformer krever kommunikasjon, tålmodighet og respekt.
