Det å sende sjokkbølger gjennom kroppen, hele veien fra prostata og fram til tuppen av penis, høres kanskje mest ut som en torturmetode, men det er faktisk siste nytt i behandlingen av impotens.

Behandlingsmetoden er allerede kjent av fysioterapeuter, naprapater og kiropraktorer, og den brukes også til å fjerne forkalkninger i hjertet og å knuse nyrestein. Nå viser det seg at metoden også kan få fart på både penis og potens, forklarer fysioterapeut, lege og sexolog Ellen Skjelbred til Seksualitet24.

Igjen, «knuse» er vel ikke et ord de fleste menn liker å høre når det er snakk om penis. Nå er det heldigvis stor forskjell på forkalkninger og nyrestein og på en myk penis. De første takler ekspansjon som følge av sjokkbølger svært dårlig, mens en penis består av bløtvev, det utvider seg og tåler sjokkbølgene mye bedre.

SAMME EFFEKT SOM I TRENINGSSTUDIO

Ved sjokkbølgebehandling får man omtrent samme effekt som når man går på treningsstudioet og pumper jern, forklarer Skjelbred. Man lager egentlig bittesmå skader eller rifter i musklene, lesjoner som kroppen reparerer og bygger på litt ekstra, og dermed øker også muskelmassen.

Nå har den menneskelige penisen ingen muskler som kan trenes til å bli større eller kraftigere, så da må man ty til andre virkemidler.

Ved å gi bløtvevet, fra penistuppen og bak mot prostata, en real sjokkbølge, dannes det også bittesmå skader som kroppen regenerer. I dette arbeidet drar kroppen på med litt ekstra, så det dannes både friskt vev og flere blodårer – det som gjerne skal til for at potensen skal komme tilbake.

KJENNES SOM ET FORSIKTIG KNIPS

Nå er det ikke snakk om bare én sjokkbølge, men cirka 1500 små, men potente eksplosjoner. Så lenge bølgene rettes kun mot bløtvev kjennes det som et forsiktig knips eller dask. I området ned mot prostata kommer man i nærheten av bekkenet som naturlig nok består av ben, og da vil man kunne kjenne et visst trykk.

Sjokkbølger direkte på ben, for eksempel mot hoftekammen eller en skulder gjør skikkelig vondt, men det er altså heldigvis ikke en del av behandlingen.

Ellen Skjelbred, ved Mediwave Medisinsk klinikk for sexologi, er en av svært få i Norge som gir denne type behandling. Hun forteller at her til lands brukes trykkbølgebehandling i liten utstrekning, og da som oftest til å knuse nyrestein eller løse opp forkalkninger i hjertet under en operasjon.

Behandlingsmetoden kan også brukes til å behandle kroniske sår, for eksempel hos personer med diabetes. Legen forteller at utenfor Norge er det et stort forskningsmiljø for denne type behandling.

75 PROSENT MED VARIG FORBEDRING

Skjelbred forteller at ifølge metadata oppgir cirka 75 prosent av de som kommer til behandling mot impotens at de opplever varig forbedring.

– Og skulle det være slik at trykkbølgebehandlingen alene ikke gir det resultatet man ønsker, så vil mange kunne oppleve at for eksempel potenspiller virker bedre enn før. Enkelte som har erfart at potenspiller ikke har hjulpet tidligere, kan oppleve at disse begynner å virke etter trykkbølgebehandling.

Når jeg behandler pasienter for impotens er det viktig at hver og en får individuell og tilpasset behandling. Det finnes mange muligheter, og noen ganger er en kombinasjon av flere typer behandling den beste løsningen.

De yngste som kommer til oss ønsker kanskje en bedre og kraftigere reisning, mens de eldste kanskje ønsker å vekke til live potensen igjen.

Mange av de som kommer hit gjør det etter at de har opplevd en stor forandring i livet, enten blitt enkemenn, single eller på annet vis har ha sjelsettende opplevelser.

Vår eldste pasient til nå var 93 år. Han ble godt fornøyd at han kunne gjenoppta sexlivet med sine «venninner» – og da snakker vi altså i flertall, forteller legen og smiler.

FOLKESYKDOMMEN «INGEN» SNAKKER OM

Skjelbred bruker trykkbølgebehandling både for å behandle impotens, men også Peyronies sykdom, eller Induratio penis plastica, som det heter på latin. Sykdommen ble først beskrevet av den franske kirurgen François Gigot de La Peyronie i 1743.

Peyronies sykdom er en betennelsestilstand som i sin aktive fase ofte medfører smerter og ømhet i penis. Skjelbred forteller at sykdommen rammer cirka ti prosent av alle menn, så det kan nærmest beskrives som en folkesykdom, men det er knapt noen som snakker eller skrive noe om den.

Sykdommen kan dukke opp over natten, og mange våkner bokstavelig talt opp til et sjokk. Betennelsen er en autoimmun reaksjon, det er altså kroppen som angriper og skaper betennelsen seg selv.

Betennelsen danner arr, disse trekker seg etter hvert sammen og resultatet kan være at penis plutselig blir veldig bøyd. Betennelsen angriper hinnen som ligger rundt svamplegemet i penis, og kan oppleves som svært smertefull.

– Jeg opplever at mange fastleger ikke kjenner til tilstanden, forteller Skjelbred.

– En operasjon kan rette opp penis, men det vil ofte føre til at penis blir noe kortere. Inntil nylig hadde man også et medikament som kunne injiseres i arret og løse det opp, men det er ikke lenger tilgjengelig i Europa. Skjelbred forteller at medikamentet var effektivt, og hun håper det snart kommer tilbake på markedet.

Når det gjelder behandling med trykkbølge påpeker hun at det er viktig at man kommer seg til behandling så fort som mulig, helst i løpet av smertefasen. Hun understreker at trykkbølgebehandling ikke kan rette ut en penis som allerede er blitt bøyd.

NORGE MANGLER STØRRE FAGMILJØ

– Hvorfor er det ikke flere som tilby denne behandlingen dersom den er så effektiv?

– Dette er nybrottsarbeid, forklarer Skjelbred.

– Det er tøft å gå foran og vise vei, men jeg er sikker på at dette er noe som vil gripe om seg. I Norge har vi ikke noe stort felles fagmiljø for trykkbølgebehandling, vi har ingen felles paraply.

Når det gjelder trykkbølgebehandling for ereksjon og andre seksualitetsrelaterte sykdommer så ligger Norge langt etter mange andre land. Det å jobbe med seksualitet er liksom ikke seriøst nok, og det har nok ført til at det for eksempel er ytterst få leger som også er sexologer og har denne typen kompetanse, forteller Skjelbred.

Hun mener også at det er en utfordring at det finnes få støtteordninger når det gjelder behandlinger mot sykdom og plager relatert til vår seksualitet.

– Selv pasienter som har fått Peyronies sykdom eller er blitt operert for prostatakreft og som har all verdens gode grunner til å få hjelp, får liten eller ingen støtte. Du kan få en penispumpe på NAV, men all behandling må du betale selv. Det er for dårlig når man tenker hvor viktig disse tingene er for folks generelle livskvalitet, mentale og fysisk helse, uttaler Skjelbred.