3.8
(4)

Magikeren

av Nika Petersen

Hun kommer ned trappen, går forbi de tomme stolene, forbi de tomme bordene, de tomme vinflaskene. Forbi krøllede servietter med leppestiftmerker, forbi de gjenglemte håndveskene og dressjakkene. Magikeren sitter på scenen, på en pinnestol. Han sover ikke, bak øyelokkene gjemmer det seg iskalde, skarpe øyne. Sløyfen dingler uknyttet rundt halsen. De øverste knappene i skjorten er åpne. Han puster inn igjennom nesen. De høye hælene hennes begynner å lage sin distinkte lyd i det hun går fra det myke teppet og opp på scenegulvet.

Magikeren betrakter kvinnen. Han trekker inn duften av parfymen, duften av kjønnet hennes. Tar seg tid til å kjenne etter. Hun har vært her før og han vet hun vil fortsette å komme, helt til hun får det hun har kommet for. De kommer igjen. De gjør alltid det, magikerens kvinner. Hun stopper noen meter foran han. Magikeren har halvlangt hår. En gang var det mørkt, nå er det sølvgrått, som skjegget. Som han selv. Også øynene hans har fått et skjær av grått innser hun idet blikkene deres møtes.

Han spør om hun tror på magi, hun rister svakt på hodet. Ikke like sikkert som dagen før.

Kvinnen tar et prøvende skritt imot han og de høye speilene med de utskårede, forgylte rammene dreier svakt på scenen. Pinnestolen foran henne står tom. Kvinnen kjenner magikeren bak seg, hendene hans på skuldrene. Han tar pelskåpen. Den myke kåpen sklir nedover den bare ryggen. Den vinterbleke huden på halsen kommer til syne i det hun legger hodet på skakke og håret faller til siden.

De slanke armene vokter varsomt den nakne kroppen. I det hånden hans berører porselenshuden slapper hun av. Kvinnen blir myk i kroppen og lar armene synke. Hun snur seg mot han og smiler. De små fregnene fortsetter nedover halsen og brystene hennes.

Scenelysene brenner over dem, hun kan kjenne varmen ovenfra mot skuldrene. Hun stirrer ut over den tomme salen. Før var hun en av dem, en tilfeldig kvinne blant publikum. Magikeren vet hva kreftene hans gjør med tilfeldige kvinner.

Det knirker i det sortmalte scenegulvet idet han henger kåpen hennes over pinnestolen. Hun blir stående. Magikeren lar en finger gli nedover kroppen hennes, fingeren passerer navlen og han lukker øynene. Han rekker henne paljettkjolen. Kvinnen åler de smale hoftene ned i den trange kjolen. Legger håret over skulderen og vender ryggen mot magikeren. Han tar tak i glidelåsen. Kjolen glir lett igjen opp langs ryggen. Han studerer henne inngående, hun neier dypt. Stikksagen ligger fortsatt oppå kassen.

Magikeren tar kvinnens hånd i sin. Løfter den høyt og leder henne inn i ringen av speil og mot den sorte trekassen. Hun legger seg på rygg i det myke fløyelet, som de andre kveldene, som de andre kvinnene. Han lar hånden gli over kroppen hennes, han tegner en strek over den smale midjen, der sagen snart skal passere igjennom. Kvinnen strekker hals, drar håret bak ørene. Han lukker kassen, den lukker seg om halsen, håndleddene og hoftene hennes. Kvinnen kjenner hånden hans på benet.

Kjolen glir opp og hun kjenner pusten hans mot innsiden av låret. Hun stønner i forventning idet han tar tak i palettstoffet og river til. Det plutselige rykket får kjolen til å revne og blottlegger det svulmende kjønnet hennes. Paljetter faller på gulvet, spretter og triller, noen fester seg på den klamme huden på innsiden av låret. Magikeren tar ut det hvite lommetørkleet fra brystlommen. Han drar det ut rister det dovent i luften før han tørker saftene hennes som renner nedover som varm honning. Magikeren henger fra seg den sorte jakken. Hun hører mansjettknappene treffe gulvet og han bretter opp ermene på skjorten. Han løfter sagen og stiller seg over henne. Bladet glir igjennom henne uten å møte motstand.

Hun lytter til de mekaniske lydene under dem, grove mekaniske lyder, av stål som møter stål. Speilene dreier nok en gang. Kvinnen ser sin tvilling i speilglasset, oppstå inni hennes eget bilde for så å gli ut av henne. Så deles de begge, hun og tvillingen i to på midten. Hun kan se sitt underliv og overkropp gli sakte fra hverandre, ledet av magikerens hender. Hun holder pusten. Han plasserer kassen med underlivet hennes foran henne. Hun stirrer rett inn i sitt egne nakne kjønn. Synet av sin egen kropp fra denne vinkelen tar pusten fra henne, som i går. Hun rører svakt på tærne, forsikrer seg igjen om at det virkelig er hennes kropp som ligger der.

Magikeren er naken. I tiden hun har brukt på å blunke, har han fått av seg alle klærne og står utildekket foran henne. Magikeren står med armene ut og ansiktet mot taket. Han mumler noe, men hun kan ikke høre hva. Leppene hans beveger seg, som i bønn. Musklene duver under den svake røyken. Kvinnen ser han ta et grep om seg selv og føre den imot henne. Imot underlivet hennes som der fremfor henne som en åpnet østers på et sølvfat. Han sprer kjønnsleppene og glir inn i henne, sakte.

Magikeren ser i gulvet, står stille, lytter til pusten hennes. Han kjenner skjeden hennes jobbe for å ta imot han. Plutselig gir han et støt med hoftene som sender ilinger igjennom henne. Han står stille igjen og lytter, et nytt støt, hardere denne gangen. Kvinnen svinger hoftene i små sirkelbevegelser under han, så mye den trange kassen tillater. Hun puster tungt.

Kvinnen kjenner neglene hans grave seg inn i rumpa. Hun ser på imens han tar henne med en plutselig og voldsom intensitet. Kroppen hennes rykker i kassen, og hun strekker hals for å se bedre. Ryggmusklene hans strammer seg i hvert støt. En hånd med gullringer glir igjennom håret hennes, hun snur seg vekk fra synet av sitt eget underliv og mot hånden som kjærtegner henne. Kvinnen stirrer inn i magikerens erigerte penis, det glinser i en dråpe hengende fra tuppen. Kroppen hennes rykker att og frem i kassen, i takt med bevegelsene fra magikeren bak henne. Magien har begynt. Hun gaper og tar imot gaven hans nok en gang. Hun kan smake seg selv på han samtidig som hun kjenner han fylle skjeden hennes. Magikeren deler seg igjen. Fasettert i speilet, de var to. Blir fire. Åtte. Seksten; en uendelig rekke med magikere forsvinner inn i speilenes dyp. De står og betrakter henne fra sidelinjen. Speilene dreier nok en gang og fokuserer sine projeksjoner på henne.

Så er de over henne. Kvinnens kropp er dekket av begjærlige hender. De griper om lårene hennes, griper hoftene, anklene, skuldrene og håndleddene. Hun kan ikke røre seg. Selv de knoppede brystene inne i kassens mørke omfavnes. Flere hender kommer til. Grove fingre som river av henne kjolen. De deler henne mellom seg, som i en stille dans. Hun kjenner et ansikt mellom bena, munnen nærmer seg, leppene berører det feberhete kjønnet hennes. Så begynner Magikeren å spise. Hun spenner ryggen. Hun kjenner det bølgede håret gres av varsomme fingre og en blodfylt penis som ligger mot halsen hennes som en kniv og pulserer.

Hendene griper henne fra alle kanter. Stryker, masserer, holder henne fast. Hendene er deres er grådige, krevende. De flokker til rundt henne, speilbildene glir i hverandre. Det presser ømt mot leppene hennes. Kvinnen legger hodet bakover, fukter leppene og tar imot.

To fingre glir inn i henne nedentil og tar tak. Hun kan se sine egne ben skjelve et stykke unna. Leggmusklene vrir seg og føttene og tærne krøller seg. Det er som en feber renner igjennom kroppen og hun er i ferd med å miste grep om virkeligheten. Kvinnen kjenner varm pust og en hvisken i øret. Hun befinner seg i et kaleidoskop av kropper og speil som duver rundt som i en karusell. Kroppen hennes skjelver av lyst. Det knyter seg sultent i underlivet. Magikeren er i ett med henne. Selv i luften hun trekker inn og som får de knoppede brystvortene til å støte imot innsiden av trekassen.

Øyelokkene hennes vibrerer som i stadiet mellom søvn og bevissthet. Hun rykker til, Orgasmen rir henne. Hun legger hodet bakover og stønnene hennes kastes rundt i det tomme lokalet. Saftene sildrer ut av henne og drypper på gulvet. Scenelysene slukkes. De kraftige pærene gløder svakt som dyreøyne over henne i et øyeblikk før mørket blir totalt. Kvinnen ligger rolig og kjenner de siste ømme pulseringene ebbe ut. For magikeren er det en vanlig kveld, lik alle andre. Hun lytter til de mekaniske lydene, hører skrittene hans over gulvet.

Hun åpner øynene og stirrer ut i mørket. Hun kjenner seg myk og så uendelig trett. Lysene på de mange bordene i salen tennes. Kassen åpnes, den kalde luften skyller over henne. Kvinnen reiser seg på skjelvende ben, Magikeren sitter på pinnestolen, tenner en fyrstikk verner om flammen med hånden. Ansiktet hans lyses opp av flammen i det han tenner pipen mellom tennene. Magikeren blåser blå røyk mot taket og beskuer kvinnen. Nikker anerkjennende og rekker henne pelskåpen.

Han kysser hånden til kvinnen og ser henne forsvinne inn imellom de forlatte bordene.

Magikeren vet hun vil komme igjen. I morgen. Og dagen etter. Kvinnen vil fortsette å komme helt til speilene, lampene og røykmaskinene; alt som gjør magikerens triks magiske blir pakket i kasser og sendt vekk. Vekk fra henne og til andre byer, til andre scener og andre kvinner.

Hva synes du?

Klikk for å gi karakter.

3.8 / 5. 4

Din tilbakemelding er viktig for oss, gi karakter.

Share This