Kondomer og egen dobbeltmoral

Jeg har alltid vært ganske sta når det gjelder kondomer. Jeg har innsett at jeg egentlig har hatt ganske dårlige holdninger til hele greia. Jeg har hatt mange unnskyldninger for hvorfor jeg, eller vi, i øyeblikket, ikke har hatt kondom tilgjengelig. Og jeg har konsekvent lagt dette ansvaret over på mannen.

Først kan jeg jo fortelle litt om min redsel for kjønnssykdommer. Den er faktisk såpass stor at den har stoppet meg i situasjoner, der jeg med en litt annen innstilling lett ville hatt sex. Men fordi det er så skremmende og måtte gå rundt med hva som ser ut som et opprevet kjønn i form av herpes, eller fortelle familie at jeg har hiv, så har jeg bare bestemt meg for at jeg bruker kondom.

Dette kjennes litt spesielt, for på den annen side har det ikke vært spesielt skambelagt når folk jeg kjenner har fått kjønnssykdommer. Det er jo veldig vanlig, nesten litt for vanlig, tenker jeg.

Cirka halvparten av alle jeg kjenner har hatt herpesutbrudd. For meg personlig har det av en eller annen grunn likevel vært forbundet med skam. Jeg er jo voksen og ansvarlig nok til å beskytte meg selv. Nå skal jeg ikke påstå at jeg har levd et fullstendig sikkert seksuelt liv, for det har jeg ikke. Jeg har tatt sjanser med både elskere og kjærester, men har også vært veldig heldig.

Jeg tenker en del på det, hvor heldig jeg har vært, nå som jeg er 40, har barn, to jenter som skal kunne føle at det er de om har kontrollen. Det er utrolig viktig for meg at de får en forståelse av og evne til å beskytte seg mot sykdommer eller uønsket graviditet, når det en gang blir aktuelt.

Jeg vil at de skal være forberedt, men at de ikke på grunn av skam, men av rutine og gode vaner har kondomer tilgjengelig. Men hvordan kan jeg som mamma lære jentene mine gode verdier om bruk av beskyttelse, når jeg egentlig ikke selv synes det er min jobb og har relativt dårlige holdninger rundt kondombruk?

Bare av å tenke på det kjenner jeg de samme argumentene dukke opp i hodet. Det at jeg som kvinne ikke tar ansvar for å ha med kondomer, er jo egentlig akkurat de samme som da jeg var 18 år og på det siste russetreffet.

Jeg kan ingenting om kondomer. Jeg kan så vidt hjelpe til med å sette den på hvis partneren skulle trenge bistand. Og, har de som lager kondomer egentlig virkelig tenkt over hvor mange størrelser og former en penis kommer i?

Gå i butikken og kjøp én – eller hvor mange kondomer er det forresten i en pakke? – til x antall kroner. Den er antakeligvis laget for en «gjennomsnittspenis», uten dill dall, helt normal. Jeg er så klar!

Sex med ekstra stor

Men hva skjer om han jeg vil ha sex med er ekstra stor? Jeg mener faren for det for meg er over gjennomsnittlig høy. Hva om den er kort, men skikkelig tykk? Vil han få den på? Vil plunder og stress ødelegge øyeblikket? Passer de største man får i butikken, eller må han kjøpe på nett? Så mange spørsmål. Hva tenker en mann om en dame han møter på byen, som har fem forskjellige kondompakker i veska?

Når ikke engang mannen vet hvilken kondomstørrelse han bruker, fordi han for eksempel er en type som ikke trenger en tilgjengelig, hvordan skal jeg som dame vite det?

Jeg har faktisk venner som i en godt voksen alder, ikke brukte riktig størrelse kondom. De anså seg selv som «normale» og kjøpte «normal» størrelse, men så var kanskje ikke den størrelsen helt riktig. Så da spør jeg – hvordan skal jeg som kvinne egentlig operere? Med fem forskjellige pakker med kondomer i veska, sånn at hvisomatte jeg møter en som klarer å overtale meg, så har jeg tatt med nok til at mannen skal kunne få rett størrelse? Skal jeg bruke en tusenlapp på kondomer på en bytur, da tror jeg jaggu jeg hadde måtte gått ut hver dag den uka, sånn at de i alle fall ikke ble liggende i en skuff og gå ut på dato etter to måneder.

Her og nå kjenner jeg at jeg synes det er skikkelig greit å ikke være singel igjen, jeg savner ikke sjekkelivet i det hele tatt.

Men jeg har jo feil perspektiv nå også. Den eneste gangen jeg har brukt kondom i mitt forhold, er jo i forbindelse med barn og fødsel. Det var faktisk strevsomt å finne frem til riktig størrelse, så det ble googling, lete seg fram til hvilken butikk eller apotek som hadde riktig type. Det ble faktisk en uke uten sex fordi utvalget av kondomer egentlig er ganske dårlig.

Kanskje burde det helt og holdent være mannens ansvar? Jeg vet ikke hvilken størrelse som passer til hvilket kondom, det er ikke jeg som skal ha den på, så da er det vel ikke mitt ansvar, eller? For dersom jeg blir uønsket gravid blir det jo dårlig stemning. Og den eneste jeg kan klandre hvis det skjer, er jo meg selv som ikke hadde det kondomet tilgjengelig.

Jeg føler meg dobbeltmoralsk

Jeg føler meg litt dobbeltmoralsk og vet heller ikke egentlig om det er gode løsninger der ute for meg. Så i samtale i heimen, begynte jeg å tenke på hvilke alternativer vi har. Hvor får man kjøpt kondomer? Hvor finner man informasjonen? Hvor mye vet de som selger kondomer egentlig? Er det innafor å spørre han i kassa på Kiwi om denne pakken med kondomer passer for en kar på 17 cm og stort hode? For her stopper det litt opp for meg, hvordan vet jeg om en potensiell elsker er allergisk mot latex eller ikke?

Ja, og så har jeg den lange listen med unnskyldninger for at jeg som jente ikke skal kjøpe kondomer. I alle fall ikke hvis jeg ikke har fast partner og allerede har inspisert, målt og testet ut penis i forkant og kan kjøpe den perfekte regntrekken.

Det eneste positive oppi det hele er vel at penis vokser heldigvis ikke så mye med årene, så det er ikke et evig jag med å måle den igjen og igjen for å kjøpe et sett større kondomer ettersom årene går. Kanskje ikke så mange menn som er enig i dette, når jeg tenker meg om.

Hva med markedsføring rettet mot damer? Det finnes jo garantert, men jeg kan ikke huske å sett en eneste en, så jeg kan neppe ha følt at annonsen traff meg.

Jeg husker masseutdelinger av kondomer på skolen på videregående. Jeg tok med meg en neve jeg og spesielt spennende var det jo om jeg hadde fått med meg en som lyste i mørket eller smakte jordbær. Men jeg skal være ærlig, jeg fikk aldri brukt en eneste en til sitt rette mål. Jeg lagte riktignok ballongfest på jentedoen og vi hadde det mye moro med å fylle dem med vann og kaste på hverandre i skolegården.

En gang veddet jeg en Urge-brus på at jeg turte å smake på den som smakte jordbær, men må innrømme at bare tanken på smaken av kjønn, blandet med søt kunstig jordbær smak, fikk meg til å droppe den tanken før den i det hele tatt ble forsøkt fullført. Og jeg har aldri prøvd igjen. Verken banankondom eller bringebærkondom kan få meg til å teste igjen.

Kanskje til misnøye for en stakkars kar, tenkte jeg, som kanskje trodde at jeg som jente helst ville late som jeg sleiket på en varm banan, istedenfor en penis, når jeg faktisk ønsket å suge pikk. En banan med penissmak, det er bare så ikke meg.

Feil størrelse er risky business

Jeg ser for meg at jeg har fått med meg en kar hjem og han prøver å tvinge seg inn i en tynn og alt for lang kondom som han har fått med fra toalettet på utestedet vi var på. Hadde dette vært det eneste alternativet i veska, så hadde det blitt risky business.

Det er kjernen i utfordringen fremover med mine barn. Jeg kan ikke si at jeg har klart i lystens øyeblikk å ta til fornuft og jeg kan ikke forvente at de skal klare det heller, så hvordan hjelper jeg dem til å få bedre tankegang rundt ansvaret for begge parter å beskytte seg med kondom? Kondomer er fortsatt det nest beste prevensjonsmiddelet for både smittbare kjønnssykdommer, men også graviditet, utenom avhold. Det som beskytter dem best, er den ene tingen jeg personlig aldri har sett på som deres ansvar, så det blir jo feil.

Min personlige konklusjon er jo at jeg vanligvis prøver å løse mitt eget problem og i dette tilfelle som mange andre, kom jeg opp med et nytt produkt jeg gjerne skulle likt og laget kampanjer på og markedsført.

Jeg tenkte jeg først beskrive hva jeg tror jeg trenger, eller hva jentene mine kanskje vil trenge.

Kondomer er jo allerede oppfunnet og finnes i alle mulige farger, størrelser, utforminger, smaker, lukter, så jeg kan jo ikke finne opp noe nytt, men den viktigste unnskyldningen min har jo hele tiden vært at jeg ikke vet hans størrelse, hans preferanse, om han er allergisk og så videre.

Dersom det eneste rådet jeg kan gi til mine barn er at de må kjøpe en pakke i alle størrelser, kommer jeg til å si at de må kreve at mannen tar ansvaret, og det er akkurat det jeg vil unngå.

Min egen kondompakke

Men hva om jeg kunne visst at jentene bare trengte forholde seg til en kondompakke, med alle størrelser i én?

Jeg vet at jeg selv helt klart ville ha ønsket å motta eller kjøpe denne pakken.

Ja ok, sannsynligheten er stor for at de andre kondomene blir kastet, men realiteten er jo at folk hele tiden kaster kondomer som går ut på dato. Hvis du skal fortsette å ha sex med en du vet størrelsen på, kan du kjøpe én pakke der alle er like store.

Dette nye produktet, min idé, ville jo være for alle som ønsker å beskytte seg, når de skal være med menn de ikke kjenner så godt. Poenget er å gi et enkelt alternativ til de der ute som ønsker å beskytte seg, men ikke vet med sikkerhet vet størrelsen på den potensielle partneren.

Så hvis det er noen der ute som tenker at en slik pakke med kondomer ville gjort at de ville bruke kondomer istedenfor å ta en råsjanse, eller skulle ønske at en slik løsning var tilgjengelig, vil jeg veldig gjerne høre hva dere tenker om det. Har dere andre nye tanker eller ideer som dere vil dele, så hadde jo det vært fantastisk.

Jeg er klar til å lage egne kondompakker til mine når de blir voksene nok, men det er ennå mange år til, og ingen vet hva vi har funnet opp innen den tiden.

Beskytt dere selv jenter og gutter. Din kropp er ditt ansvar, uansett hvilke unnskyldninger du måtte ha på lager for å droppe kondomet.