Kjære dagbok, jeg kjenner på lengselen

Nytt år og ny dagbok. 

12. juni 2019

Kjære dagbok. Ja, det var vel slik jeg startet innleggene da jeg skrev dagbok som tenåring. Det er en god stund siden nå, ja. 36 år, 12. juni 2019. Og her sitter jeg med en dagbok igjen.

Ja, det er ikke feil med bursdag når jeg får både blomster og gave på sengen. En ny dagbok, han kjenner meg godt. Jeg har det godt. Gift med en fin mann. Unger som allerede begynner å bli store og selvstendige. Hus og hjem og alt på stell. Har det godt egentlig. Men, kjære dagbok, jeg kjenner på savnet. Ser du, ærlig i første innlegg.

Savnet etter mer spenning, mer opplevelser, mer liv og lek. Jeg burde ikke klage, men føler på det, må ærlig innrømme det. Ville heller hatt et episk knull (fnis) i gave på morgenkvisten, men dagbok er fint det også da. Omtenksomt.

Jeg er ikke lenger nærmere 30 enn 40, jeg er snart 40. Herregud! Kjenner formelig hvordan de grå hårene tyter ut og hvordan spindelvevet på musa vokser seg minutt for minutt. Det er nesten så det klør. Jeg vil ikke bli gammal. Oppbrukt. FAEN!  

Hvem vil vel knulle og leke med en 40 år gammal kjerring? Jeg vil være evig digg og evig kåt og leken og våt og sexy og … ikke 40. Har bare 4 år på å leve ut alt. ALT! Skikkelig positiv start på dagboka, ikke sant? Veronikas hemmelige liv. Som jeg ikke har. Tilbake til virkeligheten. Skriver mer i morgen. XXX

13. juni 2019

Jeg har bestemt meg. Jeg skal snakke med han om det. Er sykt spent på hva han vil si. Jeg tror det vil gå bra, vi var jo åpne i starten, før hverdagen tok oss. Før vi ble et sånt etablert par. Jeg har liksom ikke hatt tid til å kjenne etter at jeg savnet det. Det var deilig å være fri og leken, og nå er vi jo enda tryggere på hverandre.

Han vet jo at jeg har flørtet litt på nettet, og han bare smiler når han ser at jeg får spennende respons på bilder og profil. Kanskje er det slik kjære dagbok, at han kommer til å smugtitte på det jeg skriver? (Om du gjør det håper jeg du rødmer skikkelig heftig nå!)

Jeg tror han blir litt kåt av det egentlig, men jeg har ikke turt å spørre. Det er likevel litt skummelt å skulle ta praten. «Hei du kjære, jeg har lyst å knulle vettet av en hel haug med digge unge mennesker før jeg blir 40. Hva tenker du om det? Er det greit?» FUCK! Det er ikke bra altså. Stressa i magen. Men så tenker jeg at dette ikke skal bli en helt vanlig dagbok. Jobb og unger får leve sitt eget liv. Nå er det deg og meg, kjære dagbok, og vårt felles seksuelle eventyr! XXX

14. juni 2019

Jeg visste det! Jeg kjenner jo han også da. Dagboka skulle være agnet, appetittvekkeren, inspirasjonen. Han skjønte at du ville sette meg i gang.

Jeg tok praten i dag. Dritnervøs og med verdens største klump i magen. Jeg fatter ikke at jeg har en så fantastisk mann. Jeg trodde han måtte overtales, så jeg slo til med både biffmiddag og deilig dessert på soverommet etterpå.

Jeg klarte ikke komme og han merket det var noe, jeg pleier jo ikke være vanskelig. «Vil du prate om det,» spurte han. Den fantastiske mannen min forstod hvor jeg ville med det samme, jeg trengte ikke overtale han i det hele tatt. Han var nesten litt for ivrig. Han fortalte at han hadde savnet å være åpen og invitere andre inn i sexlivet vårt lenge, men at han ikke ville presse meg.

Jeg fikk grønt lys på to betingelser: 1) Kjære dagbok, du er nå offisielt en sexdagbok og han vil snike i den uten at jeg «vet» det. Luringen! 2) Han vil bestemme første opplevelsen og den skal vi dele.

Men du vet, sex er forhandlinger, så jeg får bestemme om det skal være en mann eller dame. Hva tror du jeg valgte? Jo, «Snart førti og full av faen» vil selvsagt ha mer mannfolk! Jeg gleder meg til å fortelle hvordan det går. Det er tross alt fredag, ungene er hos svigers, og gubben og jeg skal slå oss litt løs. Du får en oppdatering i morgen! XXX