Det finnes mange myter om kroppen vår, og jomfruhinnen er en av de staeste.

Det finnes fremdeles unge mennesker som er bekymret for om de har ødelagt jomfruhinnen sin når de har brukt tamponger, eller miljø hvor man bestiller tester for å sjekke om jomfruhinnen er intakt før en eventuell ekteskapsinngåelse.

Vi vet sikkert at jomfruhinnen ikke eksisterer. Det som finnes er en skjedekrans, en ringformet slimhinnefold med elastisk bindevev like bak inngangen til skjeden. Det er ikke mulig å se om noen har hatt sex ved å se på kjønnsorganet deres, uavhengig av kjønn. Skjedekranser ser veldig forskjellige ut. Noen kan ha en bit med vev som går på tvers av skjedeåpningen eller dekker noe av den, men det er ikke det mest vanlige.

Det er trist at noen kanskje har utsatt å ha sex de hadde lyst på fordi de bekymret seg for å miste jomfruhinnen. Det å ha penetrerende sex endrer ikke kroppen på noen permanente måter. På den annen side så har jomfruhinnen sikkert vært en god unnskyldning for enkelte som ikke ønsket å ha sex. Det burde være nok å si at en ikke har lyst, men vi vet at kvinner ikke alltid har hatt råderett over sin egen seksualitet.

Myten om jomfruhinnens eksistens har ført til mye bekymring hos unge kvinner som skal debutere seksuelt. Mange har vært redde for at det kom til å gjøre vondt når hinnen “sprakk” og bekymret seg for hva fremtidige partnere ville tenke om at den ikke var der etterpå. Det er ikke uvanlig at det er litt smertefullt og blør litt den første gangen man har penetrerende samleie, men det er vanligvis på grunn av at man ikke er tilstrekkelig våt, kåt eller eller avslappet.

Forhåpentligvis så vil kunnskap om skjedekransen gjøre oss tryggere og mer frigjorte. Det vil gi mange en bedre seksuell debut og få flyttet fokuset fra bekymring til nytelse.

Dagens tips er å ikke bekymre seg for jomfruhinnen- fordi den ikke finnes.