Se for deg at du har blitt syk, og fått utlagt tarm, stomi. Du lærer deg å håndtere stomien, og blir vant til det praktiske. Men du lurer på om du noen gang kommer til å ha sex igjen. Kommer stomien til å tåle påkjenningen? Kommer det til å bli lekkasje? Går det an å anse meg som et seksuelt vesen når jeg har stomi? Vi vet at pasientene lurer på det, det er godt belyst i flere studier, likevel blir det forsømt.

En norsk studie på kvinner som hadde fått fjernet eggstokkene, viste at de hadde mindre seksuell glede, mer seksuelle plager og sjeldnere sex enn kontrollgruppen. En annen studie viser at menn som gjennomgår prostatafjerning som følge av kreft, får halvert sin seksualfunksjon.

Andelen norske barn som ser på porno er økende. Over halvparten gjorde det første gang før de var 13 år. Dette, kombinert med for dårlig informasjon om seksualitet, kropp og grenser, kan være skadelig.

Poenget med å ta fram disse eksemplene, er å vise at behovet for sexologisk kompetanse er stort.

Det er ikke rart at helsepersonell unngår å ta opp seksualitet med pasientene, når de fleste ikke har formell kompetanse i sexologi – utenom den begrensede oppmerksomheten fagområdet får i grunnutdanningen. Du kan ikke stille pasientene spørsmål, hvis du ikke kan gi kvalifisert helsehjelp når du får svaret.

Det finnes en rekke utdanningstilbud innenfor sexologi. I Norge tilbyr universitet i Agder en videreutdanning på 60 studiepoeng, men det finnes også en rekke korte kurs med svært varierende faglig bakteppe.

Influencer Iselin Guttormsen driver den populære podkasten G-punktet, som har et sexologisk fokus. I tillegg til å bruke tittelen sexolog på sosiale medier, opplyser hun også å ha konsultasjoner. Hun har tatt «utdanningen» sin på den sterkt omdiskuterte Sexologiskolen DK, der opptakskravet er at man er empatisk, har et godt hode, er jordnær og stabil og at man tar utdannelsen av «riktig» grunn. Mer om hva utdanningen inneholder, er nært sagt umulig å finne ut. Det at de opplyser på nettsiden sin at de legger vekt på erotisk tantra, tantra yoga og indisk tradisjonell medisin gjør meg likevel skeptisk.

Norsk forening for klinisk sexologi har, sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner, opprettet en egen autorisasjonsordning, i påvente av at myndighetene selv etablerer en godkjenningsordning. For å bli såkalt spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), behøves både en relevant bachelorgrad, minst 60 studiepoeng i sexologi og minst 100 timer veiledet sexologisk praksis. Strenge krav, med god grunn. Sexologisk rådgivning er et spesialfelt, og helsehjelpen som gis må kvalitetssikres.

Jeg mener at hun som nærmest markedsfører seg som Norges nye statssexolog, burde ha en viss faglig bakgrunn.

Det aner vi egentlig ikke om hun har. Sexologiskolen DK har laget sine egne studiepoeng som de kaller UCTA. Dette er ikke «ekte» studiepoeng som kan sammenliknes med studiepoengene man får av høyere utdanning, og gir dermed et falskt inntrykk av skolens seriøsitet. Skolen er ikke godkjent av Norsk forening for klinisk sexologi. «Utdanningen» ved Sexologiskolen DK har heller ingen krav til grunnutdanning, praksis eller relevant arbeid.

Guttormsen graver nysgjerrig i kjendisers sexliv, er ute etter sensasjon og deler velvillig om eget sex- og samliv, samtidig som hun reklamerer for en rekke produkter. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det – men når hun gjør det under påskudd av å være sexolog, blir det problematisk.

Begrepet «sexolog» gir assosiasjoner til fagkompetanse. Det å basere store deler av sitt virke på at hun er sexolog, og tjene gode penger på det, samtidig som det ikke er mulig å ettergå hvilken kompetanse hun faktisk har, er problematisk. Det er i mine øyne litt som å ta et årsstudium i personlig trening, og si at du er fysioterapeut.

Hun reklamerer eksempelvis for intimvask med tranebær, og sier det er bra fordi tranebær er forebyggende mot urinveisinfeksjon. Forskningen på det er i beste fall sprikende, men mye tyder på at tranebærs forebyggende effekt bare er en myte. Man bør kunne forvente at en person som framstiller seg som en ekspert på seksuell helse, i det minste sjekker aktuelle fakta før de reklamerer for et produkt.

Guttormsen har ifølge LinkedIn-profilen sin ikke helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Når man gir sexologiske råd, kan man møte pasienter med sexologiske symptomer, som lav sexlyst, ereksjonssvikt og smerter under samleie. Det kan være tegn på underliggende sykdom, både fysisk og psykisk. Da er det viktig at sexologen har en faglig bakgrunn som gjør at hun forstår at pasienten må oppsøke legehjelp.

Noen søker sexologisk hjelp på eget initiativ. Det er bra, og kan være helsefremmende. Da er det synd at sexologmarkedet er fullstendig uregulert både når det gjelder kompetansen hos tilbydere, og prisen på konsultasjonene. Man kan altså betale i dyre dommer for hjelp og råd som ikke er kvalitetssikret.

Det er på tide at helsemyndighetene tar behovet for sexologisk kompetanse i helsetjenestene på alvor. De må stille krav til hvilken kompetanse de forventer fra en sexolog, så ikke hvem som helst kan kalle seg det, og de må sørge for at både spesialist- og kommunehelsetjenesten tilknytter seg tilstrekkelig sexologisk kompetanse.

I tillegg bør man spørre seg om alle disse andre som kaller seg sexologer, burde vært omfattet av loven om alternativ behandling, både for å bidra til å sikre at pasienter får kvalifisert helsehjelp når de trenger det, og for å regulere adgangen til å utøve slik praksis.

Artikkelforfatteren er utdannet sykepleier og er Høyre-politiker i Trøndelag.

Denne kronikken sto først på trykk i Dagbladet og Trønderdebatt. Guttormsen har ikke ønsket å svare på kronikken, men har publisert et svar på sin Instagramprofil.

Dette er slik influenceren svarer på kronikken:

I går ble jeg kontaktet av en journalist vedrørende en kronikk som omhandler behovet for sexologisk kompetanse i samfunnet og min rolle som sexolog.
Kronikken publiseres denne uken og handler i stor grad om forfatterens skepsis til enkelte sexologers kompetanse, tidligere fagutdanning eller manglende sådan. Hun stiller også spørsmålstegn ved sexologiskolen jeg og mange andre har studert ved, og meg som profil og influencer. Forfatteren har ikke kontaktet meg på forhånd av publisering og baserer endel av innholdet på egne antagelser om utdanningen og meg som person.

Likevel synes jeg kronikken er fin, da den etterlyser de temaene jeg selv har etterlyst i mange år; Hvor blir det av den sexologiske kompetansen i både skole,helsesektoren og samfunnet forøvrig? Forfatteren har i aller høyeste grad valgt å skrive om fagkompetanse,men også meg som profil.Er det yrket sexolog og utdannelsen man kan ta uten helsefaglig bakgrunn hun stiller spørsmålstegn ved,eller er det meg som sexolog og influencer hun mener er problematisk?

Dette er viktig -for det bør finnes flere utdanningsmuligheter i Norge for de som ønsker å bli sexolog.Vi bør se viktigheten av å ta menneskets seksuelle helse på alvor.Jeg har skapt en plattform hvor jeg har muligheten til å være den stemmen jeg selv har savnet.Dette har jeg gjort lenge før jeg utdannet meg som sexolog og kommer til å gjøre det lenge etter alle andre fremtidige utdannelser og fordypninger jeg måtte ta. Læringsplanen ved skolen jeg har gått på innebærer blant annet kvinnens og mannens seksualitet, anatomi,psyke, fysiologi etc, kronisk sykdom og seksualitet; seksualitet og relasjon som handikappet, Seksuelle minoriteter – listen er LANG!

Som sexolog er man bevisst sitt ansvar og får man klienter utenfor sitt kompetanseområde henviser man alltid. Sexologer er fantastiske brikker i samfunnet, vi er ofte en trygg arena for de mest intime, skamfulle og tabubelagte samtalene. Vi tror ikke vi er bedre enn annet helsepersonell, vi ønsker å bidra der mangelen på kunnskap om seksuell helse er et faktum. Jeg håper vi i fremtiden kan se i samme retning og lære av hverandre fremfor å se ned på andre. Og jeg – jeg vil bare fortsette som før ❤️

Iselin Guttormsen, 4. november 2020