Ibrahim Mursal fra foreningen Sex og Politikk og samarbeidspartnere Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret og Foreningen FRI, ser for tiden etter eldre voksne til opplysnings- og kunnskapsfilmer om eldre og seksualitet.
De ønsker å komme i kontakt med personer i aldersgruppen 60 år og eldre, som sier seg villig til å dele sine tanker og erfaringer knyttet til seksualitet, både på godt og vondt. I tillegg ønsker gruppen bak prosjektet særlig å belyse eldres møte med helsepersonell. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet.
Eldre møter fordommer
«Mange eldre blir de-seksualisert,» forteller Ibrahim Mursal, han er rådgiver ved Sex og Politikk. I tillegg til å jobbe for Sex og Politikk er han filmskaper på egen kjøl, nå sist ble dokumentarfilmen hans «Kunsten å være syndig» vist på Bergen International Film Festival.
Om ikke eldre mennesker seksualitet blir sett på syndig, så er det mange fordommer knyttet til seksualiteten når man er blitt godt voksen.
«Det er mange som har fordommer om eldre sin seksualitet. De blir behandlet som aseksuelle personer. Det er veldig vanlig at folk ikke kan forestille seg at sine foreldre har sex, eller at mormor har sex.
Han og de andre i prosjektet ønsker nå at tematikken skal bli satt på agendaen.
«Vi snakker tross alt om en ganske stor andel av befolkningen. Vi vet også at den blir stadig større, derfor er det viktig å få startet disse samtalene nå. Vi har alle vår seksualitet gjennom hele livet.»
Eldre med forskjellig bakgrunn
Man ønsker å rekruttere eldre med så mange forskjellig bakgrunn som mulig til å stille opp i filmprosjekt, det være seg alder, kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og så videre. Man ønsker også å komme i kontakt med eldre på forskjellige steder i landet. (Du finner kontaktinformasjon nederst i teksten)
Filmene er ment til å vises både for eldre og for helsepersonell, for å starte samtaler og god kommunikasjon. Filmene skal inngå i et e-læringsverktøy, egne fagdager og så videre.
«Temaet har ikke blitt satt skikkelig på dagsorden før,» sier Mursal og mener at helsepersonell trenger å bli mer bevisste på hvordan de behandler seksualitet i møte med eldre.
«Helsepersonell må huske på at eldre også er en del av samfunnet. I disse filmene får eldre dele hva de tenker om hvordan de blir møtt av helsevesenet, og hva de føler om hvordan andre ser på dem og deres seksualitet,» forklarer han.
Filmregissør Ibrahim Mursal skal på vegne av et nasjonalt samarbeidsprosjekt om eldre og seksuell helse, finansiert av Helsedirektoratet, lage film om eldres tanker rundt seksualitet og deres møte med helsepersonell. (Foto: Privat)
Skeive går tilbake i skapet
«Vi må huske at seksualitet ikke bare handler om å ha sex. Det rommer også seksuell identitet, mangfold og kjønnsnormer. Mange skeive eldre føler seg for eksempel tvunget tilbake i skapet når de kommer på institusjon. Ikke fordi de vil, men fordi det ikke er tilrettelagt for dem. Her må de som jobber i eldreomsorgen ta ansvar for et mer åpent tilbud.
Noe så banalt som at en lege åpner samtalen med «Ja, og hvordan er det med kona di?» kan bli en dårlig start for pasienten om han er skeiv. Det er ofte vanskelig for pasienten å korrigere legen, og få samtalen over på det han trenger å snakke om. Hadde legen i stedet bare brukt et ord som «partner», så hadde kanskje samtalen blitt en helt annen for pasienten.»
«Et annet eksempel er at mange eldre gjerne bruker et annet språk for å uttrykke seksualitet sin enn de som er yngre enn seg selv. En eldre person kan for eksempel gjerne si «min venninne» istedenfor «kjæreste». Da kan en lege fort misforstå, dersom en eldre pasient forteller at han har problemer med en venninne. Mens pasienten da føler at han har vært tydelig overfor legen, kan legen ha misforstått og ikke oppfattet at problemet dreier seg om seksuell helse og ikke en uenighet med bekjent.»
Kan ikke være tolk for mor hos legen
I rekrutteringsprosessen ønsker man også å nå ut til eldre med minoritetsbakgrunn. Mursal forteller at dette er stemmer som sjeldent slipper til for å fortelle om sin seksualitet, selv ikke hos sine egne leger.
«Jeg er selv somalisk. Hvis min mor skal til legen så det er viktig for oss at vi skal følge henne. Vi må alltid følge moren vår, det er en av måtene vi tar vare på henne. Når hun er syk, skal hun prioriteres. Men så kommer problemet: Vår mor får jo da ikke noe privatliv. Vi tenker gjerne at det er bedre at vi hjelper til som tolk for henne hvis det trengs, enn en som ikke kjenner henne. Men hvordan skal hun da kunne snakke med legen om seksualitet?
«Ingen, verken vi i familien eller legen, tenker over dette problemet før noen påpeker dette. Jeg tror det da er bra om den eldre personen kan si «Takk for at du følger meg, gutten min. Men nå har jeg bestilt en tolk, for nå skal jeg snakke med legen om noe privat. Du kan vente her så lenge,» for å unngå en uønsket situasjon.»
«I samfunnet i dag er det en evig informasjonsstrøm om sex. Jeg personlig synes Norge er i ferd med å bli et overseksualisert samfunn. Vi ser det er mye press på de unge. Kanskje det blir for mye snakk om seksualitet på en overfladisk måte?»
Mursal håper at prosjektet kan bidra til at samtalene som trengs om seksualitet kan bli tatt opp. Eldre kan få slippe til med sine egne oppfatninger om seksuell helse, en slags slutt på usynliggjøringen, og starten på å behandle de eldres seksualitet med selvfølgelighet.
«Det er i alle fall det vi vi håper vi får til,» forteller Mursal.
Ta kontakt
Dersom du som leser dette er 60 år eller eldre eller kjenner noen som kunne vært et godt intervjuobjekt i dette prosjektet, ta kontakt med Ibrahim via eposten ibrahim@sexogpolitikk.no
Sex og politikk vil gjerne også ha tilbakemeldinger fra deg som er over 60 eller som du jobber som helsepersonell om du har tanker rundt temaet. Kanskje du til og med er både 60 pluss og jobber i helsevesenet og har tanker og refleksjoner som du vil dele med teamet?
