Vi er ikke sikre på hvor  bra småfrekk lesbekos i gondalanlegget på Hafjell er for verken LHBT-saken eller turiststedet, men litt småharry pornofilming passer godt til en dokumentar om hvorfor Norge er blitt det pornolandet det er blitt.

TV2 Sumo selger inn TV-serien på fire deler med «Norge er på verdenstoppen i bruk av porno. Hvordan endte vi her? I «Pornolandet» gjør vi opp nasjonalt regnskap for Norge og vårt uavklarte forhold til porno. Hvordan gikk det til at landet som på 70-tallet lå i full krig mot porno i dag gir våre barn og unge nærmest fritt spillerom med uinnskrenket tilgang til porno? For å bedre forstå hvorfor pornoen står så sterkt i Norge må vi skjønne hvordan det ble sånn. I denne dokumentarserien forteller vi historien om hvordan pornografien gjennom fem tiår har bidratt til å forandre Norge fra et pietistisk bondesamfunn til det mange beskriver som et samfunn der pornokulturen preger vår hverdag.»

Til uka lanserer TV2 Sumo  TV-serien «Pornolandet», og vi har latt en liten gruppe sexologer se hele serien. Vi har sammenfattet tilbakemeldingene deres og konklusjonen er nok at de er fascinert, men ikke direkte imponert. Det kommer helt sikker til å være mange tittelystne nordmenn som vil sjekke ut hvorfor og hvordan Norge ble «pornolandet», og da kan det kanskje vøre greit å ha sexologenes betraktninger med seg inn i TV-tittingen? Dersom du kommer til å se serien selv hører vi gjerne dine tanker og meninger. (Kommentarfelt og kontaktlenke nederst i saken.)

Det starter egentlig bra. Litt som på en veldig lovende sjekkesituasjon ute på byen eller på en sjekke-app, men når du endelig kommer hjem i senga, så snakker vi ikke akkurat om «verdens beste ligg», for å si det sånn. «Pornolandet» åpner med en intro som det virkelig spruter av. Vigelands Monolitten fyres av som en rakettdrevet fallos gjennom den norske kulturen. Akkurat den starten har de nok brukt mye kreativ energi på. For når de har spruta seg ferdig, så spruter det ikke så mye av resten av innholdet. Litt slapp tiss her altså.

Vi skulle ønske at pornodokumentaren på TV2 drillet like hardt som enkelte av scenene de viste. Den surfer tidvis på overflaten på temaer vi gjerne skulle likt å gå like mye i dybden på som Monica MILF gjør det i fri dressur i snøføyka. Men selv om den med fordel kunne vært strammet ganske kraftig inn, skal den ha kudos for å ha ambisjonsnivået i orden.

Gjengangeren gjennom episodene er altså Monica MILF, som sammen med gubben og en dessverre litt usynlig medskuespiller, gjør sine mer eller mindre erotiske opptak i snøfokken – pun intended – vi må innrømme at vi ser for oss forfrosne fitter og urinveisinfeksjon, mer enn vi ser en glede over kunsten.

Noen lyspunkt er det likevel. Det er noen personligheter som får oss til å bli engasjert, men det blir for kort og overfladisk. Vi savner også de som er med i pornoen vi ser, deres historier på godt og vondt. Monica and the Wild Ones blir også litt grå, og vi kjenner på et lett ubehag. Ikke på grunn av pornoen, men arbeidsforholdene, og akkurat det er kanskje helt på sin plass?

En av de største problemene med dokumentarserien er at den går alt for bredt ut, med et altfor stort nett av hendelser og personer, den rasker med seg rubbel og bit av det som har skjedd. Litt kildekritikk og «kill your darlings» hadde kanskje vært på sin plass. Persongalleriet vi møter er heseblesende og stort, og selv om det dukker opp gode, konsise poenger og motargumenter her og der, så har man også tatt med mye nonsens.

Et av de gledelige unntakene er historikeren Trine Rogg Korsvik. Hun går saklig og nøkternt gjennom pornohistorien til Norge, samtidig som det er interessant å høre på. Det er når mange andre, de som slipper til nærmest som «tidsvitner» i «pornokrigen», at det drar ut i lengste laget. Det kunne nesten holdt med historikeren, og et par korte klipp fra feministene og pornokongene. På et tidspunkt så følger vi bak Mattson og kompisen rundt i Portugal i så lange tider at vi lurer på om vi egentlig sitter og ser på «Slipp Jimmy fri 2 – Seniorer på ville veier – de som overlevde livets harde skole lengre enn mange forventa.»

Dukker unna alvorlige spørsmål

Et spørsmål som serien unnlater å følge opp er hvor mye overgrepsmateriell som faktisk ble sirkulert via postordrepornoen. Berit Volden blir sitert på at hun kaller delvis statseide Narvesen for «papirhalliker», og så stopper det på en måte opp. Vi får se noen avisoppslag om «Blodskam og barnemishandling» og så går samtalen videre. Men dersom vi for alvor skal ta et oppgjør med det at vi er «pornolandet», så må vi se på om vi har en skjult arv som vi trenger å ta oppgjør med også. Én ting er at vi har en pornokultur, noe ganske annet er det om vi har en overgrepsmaterialekultur.

Porno og vold adresseres til en viss grad. Det er et høyaktuelt tema som har vært mye i vinden, med for eksempel Mastercard som sperret ute PornHub og de voldelige videoene som sirkulerer der.

Blogger Iselin Guttormsen, som har skrevet en hovedoppgave om temaet, demonstrerer hvor ubehagelig raskt man finner en video der det ikke er vanskelig å skjønne at det dreier seg om vold. Vi kan selvfølgelig håpe at dette er avtalt BDSM-lek der rammene er avtalt og forhandlet på forhånd, og at alle føler seg trygge og ivaretatt i underveis og etterpå. Men med unntak av Kink.com som hadde filmet etter at man var ferdige og der skuespillerne slitne, men ofte smilende kunne si hva de syntes var gøy med leken, så vises sjeldent sånne scener i gratispornoen på nett. Mest sannsynlig fordi det ikke ble filmet. Fordi det ikke skjedde.

Vi synes også Guttormsens åpenhet rundt dette med å la seg avvenne det pornografiske sexmanuset og nødvendigheten av det for å få et bedre sexliv er et bra innslag.

Stille fra skuespillerne

Med tanke på hvor stort forbruk nordmenn har av porno, så er det et viktig spørsmål å stille seg hvor mange av oss som noensinne har hørt tanker, meninger eller for den saks skyld fulle setninger, fra de som har vært involvert i den erotiske industrien.

Selv om vi får møte et lite antall nåværende pornoskuespillere, er det merkbart stille fra tidligere pornoskuespillere. De som har laget serien har funnet nok av produsenter, men adresserer ikke engang hvorfor vi ikke får møte noen skuespillere fra gammelt av. Kommer det av stigma? Vi er særlig nysgjerrige på hvor alle kvinnene som var innom industrien er i dag.

Vi har lyst til å skryte av helsesykepleieren som snakker med ungdom om porno, og så synes vi Svein Øverland og Bente Træen kommer med gode poenger. Men vi skulle gjerne hørt mer fra den kanten.

Vi synes heller ikke at man tar for seg på skikkelig vis hvordan pornoindustrien tjener pengene sine i dag. Vi tenker da spesielt på «click bait» og den evige onde sirkelen av videoer. Hva med Mindgeek og FakeTaxi på Twitter? Man tar riktig nok opp det at en del av dagens unge tjener penger på nakenbilder via sosiale medier, og at det også på sitt vis en del av pornoindustrien. Det danner et fint grunnlag for videre diskusjon.

Det er rett og slett for mange elementer og mange folk, meninger, hendelser og poenger skvises inn på noen få minutter, slik at argumentene deres blir i beste fall potensielt spennende blaff.

På en måte kan serien sammenlignes med et klønete ligg, en blanding av tidlig sædavgang og ereksjonssvikt. Serieskaperne har gapt over mer kjønnsorganer enn de takler, det er leit, for dette er en jævla spennende historie.

TV-serie: Pornolandet, TV2 Sumo. Anmeldelsen er basert på at sexologene har sett hele serien. Ingen av de som har sett serien har personlige eller profesjonelle forhold til produksjonsteamet eller noen av deltakerne i serien.

Er du enig med våre sexologer? Sjekk gjerne ut serien og fortell oss hva du mener, enten i kommentarfeltet under artikkelen eller via dette kontaktskjemaet.