

I dag vil jeg snakke om kropp

Even Tyr Bjerkeli
Seksualitet, identitet, kjønn og samliv. Sexologien favner bredt, fordi seksualitet handler om så mye mer enn puling, pikk og fitte. Seksualitet er en oppdagelsesferd inn i en selv og eventuelle partnere.
Even Tyr er ansatt ved regionalt senter for kjønnsinkongruens, sykehuset i Vestfold og driver SIKS - Sexologene Akø og Bjerkeli på Sandefjord Helsepark. Han er opptatt av å avmystifisere sex uten å ødelegge mystikken og nytelsen, fjerne skam og negativitet, slik at man kan nyte sin seksualitet og sitt kjønn.
Som sexolog så er jeg faglig begeistret og interessert i kroppens potensiale for nytelse og glede, hvordan myter og tabuer farger folks opplevelse av sine kropper. Som sykepleier er kroppen et helsekart som forteller meg mye om helsen til det mennesket jeg har foran meg. Selv er jeg fasinert over hvordan kroppen blir fremstilt, behandlet og snakket om.
Noen opplever kropp og nakenhet som svært privat og seksuelt, og følgelig dekker seg til. Andre er komfortable med nakenhet og opplever det å være naken mer som frigjørende, enn seksuelt.
Kroppen snakker. Mye av vår kommunikasjon foregår via kroppen, vi sanser verden gjennom kroppen og vi får informasjon om vår psykiske og fysiske tilværelse gjennom kroppene våre. I kulturen blir kroppens former og anatomi brukt som symboler for blant annet kjønn, styrke, fruktbarhet og kjærlighet.
Kropp er topp!
Som samfunn har vi i stor grad seksualisert kroppen. Fra før fødselen gir vi barnet et kjønn, og vi kler barnekroppen med klær som i stor grad poengterer, ikke bare kjønnet, men også at kroppen er seksuell; eksempelvis badetøy for babyer.
Teksten fortsetter under annonsen.
Når barna etter hvert viser tegn på at de er seksuelle vesener, får de gjerne vite at seksualitet og kropp er noe som må skjules – og i mange hjem helst ikke snakkes om i det hele tatt. Samtidig blir barna eksponert for enorme mengder seksualisert informasjon, som de alt for ofte ikke har kunnskaper nok til å forvalte. Inger Lise Rypdal sang en gang i sin ungdom at hennes skjørtekant er nærmere himmelen enn de hyklerne som mener noe om både himmel og skjørtekanter noen gang vil komme.
I mange debatter som omhandler voldtekt, ble det i hine dager – og dessverre ofte fremdeles – hevdet at kvinner som “kler seg utfordrende” eller går på steder de ikke burde, selv er har skyld i å bli utsatt for vold.
Kroppen er altså seksualisert fra tidlig alder, og seksualiteten blir både skambelagt og tabuisert, samtidig som den hylles, feires og ettertraktes. Det medfører blant annet at kroppen også blir en salgsvare og kilde til debatt. Mange artister spiller på kroppens markedsverdi, sosiale medier har regler for hvor mye kropp som kan vises – ofte med store kjønnsforskjeller. Naturister må gjerne dra langt og lengre enn langt for å kunne være nakne utenfor hjemmet, og fristrendene er ofte problematisert av omgivelsene – gjerne fordi enkelte ikke helt evner å holde sin seksualitet unna offentlig skue.
Kropp er altså ikke bare topp.
Som sexolog, er mitt råd til mange av mine klienter å bli kjent med deres egne kropper. Fordi kroppen og særlig kjønnsorganene, er gjerne tabuisert og skambelagt. Mange har ikke turt å utforske sin egen kropp alene; hva som føles godt, hva som tenner litt ekstra og hvilke følelser, tanker og fantasier som oppstår under dette. Når en ikke gjør dette alene, hvordan skal man da gjøre det med andre? Hvordan kommunisere hva man liker?
Det å utforske sin egen og hverandres kropper, særlig utenfor de åpenbare erogene soner, kan være morsomt, spennende og ikke minst opplysende. Når alt er bra, så kan det være kilde til stor glede, men når omstendighetene er problematiske, kan det være nyttig med veiledning. For sexologen er målet at klientene får et positivt forhold til sine kropper og øker sin bevissthet rundt sin seksualitet; seksualiteten sitter i hodet, og kroppen er et fantastisk verktøy til å stimulere hjernen med, og bør behandles riktig.
Mange opplever et litt komplisert forhold til kroppen – det være seg det seksualiserte, eller det estetiske som størrelser, former og «annerledeshet». Jeg bruker gåseøyne på det siste ordet, fordi alle kropper er annerledes. Vi har som storsamfunn og i omgangskretsen ofte noen kroppsidealer som forteller oss hvordan vi helst skal se ut, og dess mer man «skiller» seg ut, dess vanskeligere kan det være.
Carina Elisabeth Carlsen, kroppspositivist, sier at å akseptere sin egen kropp handler ikke om å ignorere helse og alt det der, men å elske seg selv og falle til ro med at det er greit å være seg selv. Du skal ikke bli syk fordi du ikke fyller de heller urealistiske kravene samfunnet har satt.
Det finnes svært mange eksempler om hvordan seksualisering av kroppen, presenteres og debatteres, og ikke minst hvordan dette blir problematisk. Seksualisering og skjønnhetsidealer er ofte kilde til kritikk og mobbing, som igjen kan føre til blant annet utenforskap, angst og mye uhelse – selv amming på offentlig sted blir seksualisert!
Kroppen er seksuell i det øyeblikket den settes i en seksuell kontekst. Den er ikke automatisk seksuell fordi den er naken, eller fordi det vises noe av den. Den er heller ikke seksuell fordi noen ser på den som seksuell. Kroppen er seksuell når den som eier den opplever den som seksuell.
Kroppen din, og min og alle andres, er altså en kilde til diskusjon. Det man bør være veldig klar over er at kroppen din er som sagt, et verktøy for nytelse, for sansing, glede, spenning og ikke minst kjærlighet. Ved å nyte kroppene våre skiller man ut hormoner som gjør en gladere og friskere.
Alle «feilene» er diskusjoner vi egentlig burde gi blanke faen i.