Skulle du være i en garderobe eller på et toalett og tenke at noen har gått feil, så har de sannsynligvis ikke det.

Kjønn handler om kjønnsidentitet, ikke kjønnsorganer eller hva andre tenker. Transkvinner er kvinner, og transmenn er menn. Det er best å la folk være i fred og anta at de har gått riktig.

Alle er på do for å gå på do, i garderoben for å skifte og dusje, og i klesbutikk for å prøve og kjøpe klær. Ingen ønsker å plage noen.

Du kan være sikker på at den personen som du stusser på er redd for å bli diskriminert, pekt ut eller trakassert. Lev og la leve, og tenk på at du kan bidra til at andre ikke må føle seg ekskludert eller utrygge.

Det at man er nysgjerrig eller møter noen som du blir usikker på betyr ikke at det er ok å stille invaderende spørsmål om kjønn, kjønnsorganer, eller kjønnsbekreftende behandling. Du kan spørre om hva de heter, eller hva slags pronomen de ønsker å omtales med.

Det er svært sjelden relevant for oss hvilket kjønn andre mennesker har. Når det er relevant er det opp til dem å fortelle det.

En god regel er å introdusere seg selv med pronomen. For eksempel: «Jeg heter Aud. Mine pronomen er hun/henne». Slik kan man gjøre det lettere for andre å fortelle om sine pronomen hvis de ønsker det, og unngå at noen blir feilkjønnet.

Husk at mye kommer an på måten du stiller et spørsmål på også. Det at du forteller at du selv er usikker på hva vedkommende foretrekker eller ønsker, viser samtidig at du spør fordi du ønsker å være inkluderende.

Så hva gjør vi når vi er i tvil?
1. Ikke stirr.
2. Fortsett med det du holdt på med.
3. Aksepter at du ikke kan vite sikkert.

Enkelt og greit, eller hva?