Regjeringen annonserte denne uken på en pressekonferanse at det i løpet av sommeren vil komme på plass et lovforslag som vil forby såkalt konverteringsterapi, også kjent som homoterapi. Timingen var godt lagt opp med tanke på at planene ble annonsert under Oslo Pride. Blant skeive organisasjoner og aktivister har det likevel vært en blandet mottagelse. Noen er avventende, mens andre direkte redde for at det blir et vagt og unyttig lovforslag.
Hvorfor er dette temaet stadig så viktig? Er det egentlig noen som lenger tror på at homofili kan «kureres»? I USA er konverteringsterapi kontroversielt, men også big business. Det skal likevel etter sigende ikke fungere på kvinner, noe som sies å ha sammenheng med konservative oppfatninger om at kvinner ikke egentlig har en seksualitet.
Homoterapi på frammarsj i USA
Den omstridte tidligere redaktøren Milo Yiannopoulos skapte tidligere i kontrovers, da han i et intervju 9. mars gikk ut med planer om å starte et senter for konverteringsterapi i Florida. Han kalte seg selv eks-homofil, og ektemannen hans hadde blitt nedrangert til romkamerat.
Saken ble først rapportert i et intervju med et kristenfundamentalistisk konspirasjonsnettsted, Lifesite, der han gikk ut og kalte seg eks-homofil og sodomi-fri. Han har videre utbrodert planene om et senter for konverteringsterapi.
Uttalelser om overgrep har tidligere skapt furore
Yiannopoulos er kjent for å komme med provoserende ytringer mot islam, feminisme og venstresiden generelt. Han er bannlyst fra både Facebook og Twitter, og ble for kontroversiell for det høyrevridde nettstedet Breitbart.
I kjølvannet av flere klipp der han snakker om overgrep mot barn – der han blant annet har sagt at det kan være livsbekreftende for barna – har han forsvart seg med at han selv hadde blitt utsatt for det som barn, og at kommentarene var forsøk på å håndtere det. Han har også uttalt at det er overvekt av homofile pedofile.
Kaller seg eks-homofil for å vekke reaksjoner
Begrepet eks-homofil innrømmer han at ikke helt stemmer, men det er kun fordi han enn så lenge holder seg til frivillig sølibat og mener han ennå er på vei i prosessen med å «reorientere» legningen sin.
«Eks-homofil er et tøysete uttrykk, men har den fordelen at det faller pent inn i avisoverskriftene og gjør motstanderne fullstendig forbanna,» sa Yiannopoulos.
Han gikk videre med å si at sølibat er et midlertidig mål for han og at ambisjonene var «å ta det hele veien».
I sin forretningsplan for sitt senter for homoterapi har amerikaneren kjørt et knallhardt PR- og markedsføringsdriv som nesten kan beskrives som politisk propaganda.
«Jeg slo meg aldri fullstendig til ro med den homofile livsstilen, så klart – hvem gjør vel det? Hvem kan det?» Han uttalte videre at «og jeg lente meg bare tungt inn i den offentlig fordi det drev liberalistene og venstresiden til vanvidd å se en kjekk, karismatisk, intelligent ung mann høylytt feire konservative verdier.» fortalte han. «Det betyr ikke at jeg ikke kastet meg ut i fordervelser av alle slag i privatlivet mitt. Jeg antar jeg følte det var alt jeg fortjente.»
Jobber for å relansere konverteringsterapi
«I bunn og grunn kalles det konverteringsterapi av folk som ikke tror på det, og folk som tror på det kaller det reparativ terapi,» hevdet Yiannopolous.
«Det at noen påstår at reparativ terapi på noen måte skal være skadelig for folks selvbilde, er så uhyre latterlig at jeg ikke kan ta det seriøst.»
Yiannopoulos uttalte at han ønsket å relansere konverteringsterapi som rehabilitering. Han mente han har hatt så stor suksess med å «utslette og utradere feminismen», og refererte da til en rekke forelesninger han holdt om det som kalles den tredje feministiske bølgen. Dette mente han beviste at han ikke burde få noen problemer med å relansere konverteringsterapi også.
Han påstod at rehabilitering er et mer riktig begrep, og at vitenskapen ikke har kommet fram til noe entydig svar på om homofili er medfødt eller ikke. Videre hevdet han også at konverteringsterapi har blitt utsatt for en systematisk svertekampanje i mange tiår av «homolobbyen», som han kalte «giftig og gal og ond».
«Konverteringsterapi har hatt et forferdelig rykte av nøyaktig den samme grunnen mange ting knyttet til den religiøse høyresiden eller nasjonalistiske høyresiden har hatt et forferdelig rykte. Fordi det har konsekvent og strategisk blitt løyet om i tiår,» uttalte han.
Får kastet penger etter seg
«Dette har det den letteste tingen å samle inn penger til som jeg noensinne har gjort,» sa Yiannopoulos.
Han framstilte det som at det er stor etterspørsel for dette fra folk som angivelig føler seg ledet på villspor av LGBT-bevegelsen, og mente det er kommet en religiøs renessanse i USA som en motreaksjon mot skeiv aktivisme.
Han sa også at privatpersoner tok kontakt på private meldinger og nærmest kastet penger etter han for å få plass på senteret. Siden han mente vitenskapen har regelrett løyet om konverteringsterapi fremla han også at senteret skal drive med forskning som da visstnok blir mindre subjektiv om temaet.
Kvinner er etter sigende ikke mottakelige for behandlingen. Dette kan ha sammenheng med konservative oppfatninger om at kvinner ikke egentlig har en seksualitet.
Skadelige virkninger av konverteringsterapi
Sånn Yiannopoulos spiller media, koblet med en tydelig tendens til konspirasjonsteorier gjør dessverre at han kan forårsake skade med framferden sin.
Han avfeide blant annet at konverteringsterapi kan gjøre skade på ungdommer med påstanden om at det kun er et ufortjent dårlig rykte, og mente at unge voksne har godt av å revurdere hvor skeive de er fordi de visstnok har blandet politiske standpunkt med seksualiteten sin.
Her i Norge forekommer det også jevnlig forsøk på konverteringsterapi, men ingen har spilt ut en lignende rolle som frontfigur i media som Yiannopoulos gjør.
Etter journalist Morten Hegseths dokumentarserie på VGTV i 2019 har homoterapi blitt behandlet på en langt mer kritisk måte i media. Unntaket kan være kristne nettverk og medier, som vier mye større plass til bekymring for religionsfriheten til konservative kristne. Samtidig som dette er en uttalt bekymring i enkelte miljøer i Norge har homofiles rettigheter i andre land i Europa blitt innskrenket for å tekkes religiøse strømninger.
Som leder av FRI Inge Alexander Gjestvang sier om forbudet mot homoterapi til Aftenposten 24. juni: «Vi er langt på overtid».
Kilder: New York Post, Lifesite, Vårt Land, VG, Aftenposten.
