5
(3)

Minoritetsstress er det ubehaget som oppstår av å leve i et samfunn hvor man hele tiden må være på vakt mot å bli utsatt for psykisk eller fysisk vold, eller å bli stilt spørsmål ved.

Alle som bryter med normer kan bli utsatt for minoritetsstress, men her fokuserer vi mest på LHBTIA+ personer.

Minoritetsstress kan også oppstå som følge av å bli usynliggjort. Eksempler på usynliggjøring er at menstruasjon stort sett alltid omtales som noe bare kvinner har, at man snakker om menn eller kvinner og ikke inkluderer alle kjønn, at man ser få transpersoner på TV eller i andre synlige yrker, og så videre.

Dette er konstante påminnelser om at en er annerledes enn flertallet og at en ikke blir inkludert.

I vårt samfunn har vi en tendens til å tenke at det som er mest vanlig er det beste, noe som skaper unødvendig stress for de av oss som bryter med normer. Det at noen ikke følger eller passer inn i normene er ingen trussel mot de som gjør det. De kan fortsatt leve sine liv akkurat slik de ønsker.

Mikro-aggresjoner og minoritetsstress kan føre til at de av oss som er normbrytere noen ganger virker defensive.

Mikroaggresjoner er utsagn som på overflaten virker ok, men som hvis man tenker etter understreker annerledeshet eller er diskriminerende. For eksempel komplimenter med forbehold, som “Du ser flott ut til å være så stor”, “Jeg hadde aldri gjettet at du hadde vært en mann” eller “Jeg likte ikke homser før, men du er jo helt normal”.

Det er slitsomt å hele tiden være på vakt fordi en vet at noen vil reagere negativt på den en er. Noen føler at de må skjule sin identitet for andre, og da er det ikke rart om en er litt avventende i møte med nye mennesker.

Alt for ofte så overlater vi til de av oss som er skeive å korrigere oss, eller å komme ut når det hadde vært lett å unngå. For eksempel når en møter en ny kollega på jobben, så er det ikke sikkert at hen vil føle seg særlig godt mottatt hvis det første hen blir møtt med er “Å, nå kommer vi alle til å lære så mye. Vi har aldri møtt en ikkebinær person før!”

Det kan gjøre at en føler seg stresset og må forberede svar på hvorfor en ikke vil svare på invaderende spørsmål i stedet for å bli kjent med kollegaene sine på en mer inkluderende måte. Bli gjerne kjent som kollegaer først, og vis at en er verdt å stole på hvis vedkommende ønsker å si noe mer.

For å unngå minoritesstress er det viktig å inkludere alle. For eksempel kan du si “Velkommen alle sammen” i stedet for “Velkommen damer og herrer”. Du kan sørge for at møtesteder er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsvariasjoner eller kroppsstørrelse. Vi kan spørre om noen har partner(e) eller kjæreste(er) i stedet for å anta at alle har en partner, eller at den en snakker med er heterofil. Slik skaper man en trygghet og et miljø hvor det vil føles lettere å være åpen hvis en ønsker det.

 

Hva synes du?

Klikk for å gi karakter.

5 / 5. 3

Din tilbakemelding er viktig for oss, gi karakter.

Share This