Hvordan står det til med sex og samliv etter et år med pandemi?
Når vi har kommet oss opp den siste bakketoppen som Erna hele tida snakker om, så er sjansen stor for at mange av oss kaster oss ut i et ellevilt og utsvevende sexliv der oppe på toppen.
Ett år med pandemi, nedstengning og restriksjoner har hatt stor påvirkning på økonomi og arbeidsliv, men det har også påvirket sex og samliv. Fagfolk som Seksualitet24 har snakket med tror at vi kan få tilstander som ligner på «de glade 20-åra», der den vestlige verden kastet seg ut i en hemningsløs tid med sterk optimisme, framtidstro, nye sosiale regler og seksuelle utskeielser.
Mer synlige problemer
«Mange har hatt det vanskelig. Før var timene på jobben et avbrekk hjemmefra, noe som har vært vanskeligere under pandemien. Mange har vært permittert eller hatt hjemmekontor. Flere oppgir at problemer som i utgangspunktet ikke var så synlige, har blitt veldig synlige nå, til og med forsterka av at man er i denne spesielle situasjonen,» forteller Thomas Winther. Han er sexolog og driver Curasenteret i Østfold, samt står bak podcasten «Min bror, sexologen».
«Pandemien har påvirket samlivet på mange måter. En klient fortalte at han tidligere i det minste kunne glede seg til å komme hjem på fredag. Nå er det bare å gå ned samme trappa hver dag som ellers.»
Han får støtte av Rikke Pristed, hun er psykolog og spesialist i sexologisk rådgivning. Mange par kjenner at det å gå oppå hverandre i en såpass uforutsigbar situasjon tærer på forholdet.
«Mange er blitt oppmerksomme på ting de ikke har lagt merke til før. I hverdagen før pandemien har de hatt det for travelt, men nå har de vært hjemme sammen i lang tid. De legger merke til ting som ikke fungerer i forholdet. Jeg blir kontaktet av mange par som oppdager nye elementer i forholdet sitt, som de nå er nødt til å finne en løsning på.»
Pristed sier at det er de som også opplever pandemien som noe positivt. «Det er noen par som opplever at det har vært godt. De har fått mer tid til intimitet. Men det er jo de som har problemer som kommer til meg,» forteller hun.
Rikke Pristed er spesialist i sexologisk rådgivning. (Foto: Privat)
Slår alarm om overgrep
Thomas Winther er i tillegg til å være sexolog også barnevernspedagog og familieterapeut. Opp gjennom årene har han jobbet mye med forebygging av seksuelle overgrep.
Nylig slo både Statens barnehus og politiet slått alarm om at vold og overgrep mot barn og unge har økt kraftig, både i alvorlighetsgrad og omfang. Nrk.no melder at antallet alvorlige voldssaker under etterforskning der barn er innblandet økte med 36 prosent fra 2019 til 2020. I politidistrikt Sør-Øst har tallet på voldssaker mot barn i nære relasjoner økt med 55 prosent.
«For mange er alkohol en trigger,» forteller Winther. «I 65 prosent av alle overgrepssaker har alkohol eller andre rusmidler blitt brukt, med hovedvekt på alkohol. Det at det konsumeres såpass mye alkohol nå, gjør noe med overgrepsstatistikken. Da de stengte polene gikk jo folk helt bananas. Det var polkøer på mange steder rundt Oslo, noe som var helt vanvittig.» Han mener disse polkøene vitner om hvor viktig alkohol har blitt for mange, og at det kan si oss noe om hva som foregår i mange hjem.
«Ulike typer misbruk øker, de som tyr til alkohol tyr mer til alkohol, og når man er såpass mye tettere på hverandre som man er nå, blir det mer ekstreme vilkår. Alt blir intensivert, også misbruket,» supplerer Pristed.
Hun legger til at det kan være mer vanskelig å få hjelp. «Særlig for barn som bare er hjemme, da er det ingen som ser hvordan de har det. Misbruket blir rett og slett mer mulig, fordi det ikke blir oppdaget av andre.»
Winther tror at noe av grunnen til økningen i overgrep også er at arbeidsplasser er stengt ned.
«De som har hatt problemer, for eksempel i forhold til vold eller overgrep, hadde andre ting de kunne gjøre før. Jobben fungerte som et avbrekk, de ble mindre trigget. Sånn sett har pandemien gjort livet vanskeligere i mange familier. Hvor mye dette har kostet de mest sårbare barna får vi dessverre ikke se for senere, men vi ser allerede nå at barnevernet har hatt en økning i antall saker.»
Økning i skilsmisser
Pristed forteller at mange par avslører at de tenker på skilsmisse. «Noen merker at de ikke holder ut å være sammen, noe som før kanskje har vært kamuflert av hverdagens krav og stress. Nå oppdager man kanskje at det mangler noe. Noen forsøker å fikse på dette, enten med sexleketøy eller å gå i terapi, mens andre vil skilles.» Pristed forteller at mange har et pragmatisk forhold til skilsmisse.
«Noe som virkelig er interessant er at de som oppgir at de vil skilles, vil vente til pandemien er over, fordi de ikke kan finne seg en ny partner nå. Så det kan godt være vi får se en økning i skilsmisser når pandemien er over,» forklarer Pristed.
Winther mener at man kan forvente en økning i skilsmisser slik man ser etter ferier. Folk har hatt travle hverdagsliv fram til ferien, men i ferien merker at man har glidd fra hverandre eller har andre problemer.
«I tillegg er livet under en pandemi en veldig uforutsigbar situasjon for mange, og det er ikke da folk flest velger å bryte opp. Men det kan være vi ser mer av det når samfunnet åpner opp igjen,» forklarer Winther.
Mer tid til hverandre
Winther forteller at for mange har pandemien faktisk også hatt en positiv påvirkning.
«Mange ser ut til å ha hatt utrolig godt av å ha mer tid til hverandre. Et godt eksempel på det er jo at alle som selger sexleketøy har hatt en markant oppgang i salget. Det tyder på det at mange har hatt mer tid til hverandre.»
Tall fra USA tyder også på at de parene som benytter anledningen til å prøve et nytt sexleketøy, er nettopp de som har fått et bedre sexliv under pandemien.
«Før pandemien var det mange som satt fast i tidsklemma. Det var for eksempel fullt kjør med å kjøre ungene til idretts- og andre fritidsaktiviteter, og når man endelig fikk ungene i seng var det ikke mange som hadde overskudd til å tenke på sex.»
«Kvalitetstid sammen, både som familier, men også par, har hatt mye å si for mange. Det er jo det vi sexologer ofte er opptatt av, vi ser at sexlivet mange ganger blir et overskuddsfenomen. For å få et godt sexliv er det nødvendig å få senka pulsen, det å ha fokus på de nære tingene,» mener Winther.
Berøringskrise for single
Rikke Pristed ser også en annen sammenheng med at salget av sexleketøy har økt såpass drastisk.
«Det er en stor gruppe mennesker som er uten partner som nå ikke får flørtet og vært på sjekker’n.» Hun mener det godt kan være de står bak en del av kjøpene, for å dekke sine seksuelle behov nå som de ikke får truffet andre.
«Single tør ikke gå ut med noen som ikke er blant deres aller nærmeste. Mange single beskriver en forferdelig hudsult. De er desperate etter kontakt. Og de er blitt mer bevisste på hvor viktige intimitet og berøring er, at man trenger å være nær andre mennesker,» forklarer Pristed.
«Vi kan også se det i andre sammenhenger, som for eksempel eldre på sykehjem som ikke får besøk av familien. Vi kan godt si vi er i en berøringskrise, og det er forferdelig å oppleve for den som kjenner seg rammet. Jeg håper at vi i etterkant av pandemien kan bli mer bevisste på hvor viktig dette er.»
Thomas Winther er sexolog, barnevernspedagog og familieterapeut, han er ofte innom God Morgen Norge med tips og råd. (Foto: TV2)
De glade tjueårene
De glade tjueårene på 1900-tallet var et tiår preget av høye hælspark, champagne og utsvevende sexliv. Sexologene mener at dette også kan bli tilfelle når pandemien er over.
«Ja, la oss håpe det!» utbryter Winther og ler.
«Jeg tipper at når vi åpner opp igjen kommer det til ha en sterk effekt på de fleste av oss, mange av oss kommer til å bli veldig glade. Endelig kan vi klemme igjen, endelig kan vi være hverandre nær sånn som før, endelig kan vi igjen ha den type kontakt med mennesker som vi har vært fratatt så lenge.»
Et samfunn som opplever økonomisk vekst og der folk får mer forutsigbarhet påvirker også sexlivet. «For de fleste har denne gleden og tryggheten en positiv effekt også på sexlivet. Det blir positive ringvirkninger,» forklarer Winther.
«Jeg ser det som veldig sannsynlig at vi får oppleve en ny periode som vil ligne de glade tjueårene. Folk er desperate etter menneskelig kontakt, etter å gjøre de tingene de ikke kan gjøre nå. Det er en følelse av et akutt behov for å oppleve,» mener Pristed.
Hun ser mange likheter med mellom 1920-tallet og hva vi kan se for oss framover nå. «Da de fikk kontroll på spanskesyken var alle så desperate etter å komme seg ut at alle sosiale regler rett og slett ble opphevet for en periode.»
Dårlig utrustet befolkning i krise
«Det kan godt tenkes at vi mentalt er for dårlig utrustet til å håndtere begrensningene og usikkerheten vi opplever akkurat nå,» sier Pristed, som mener mange har en krise på et eksistensielt nivå.
«Mange opplever et voldsomt behov for handlingsfrihet. Når vi ikke får dette kan det videre oppleves som en panikk knyttet til identitet. «Hvem er jeg, hva vil jeg med mitt liv?». Dette kan også påvirke seksualiteten vår. «Når pandemien er over skal jeg ut og ha all den spennende sexen jeg har fantasert om. Jeg skal ha så mye vill sex som jeg bare kan, alt jeg ikke har prøvd før skal jeg prøve nå!». Dette er kraftige psykologiske mekanismer og er veldig typisk ved kriser, forklarer Pristed.
Thomas Winther forteller han får helt andre og nye problemstillinger i terapirommet for tiden.
«Det er mange forteller at de føler seg fanget. De snakker om at de gjerne skulle ha dratt på tur til København, eller Syden, og det virker som det er ganske mange som savner å kunne reise vekk. Men når jeg spør om de hadde tenkt seg på tur i utgangspunktet, så er det ganske mange som må tenke seg om og så svarer de avkreftende, det hadde de ikke planer om. Det er mer det at de savner muligheten. De føler at friheten er innskrenket.»
Ungdommen som går amok
«Det er kanskje særlig de unge som gikk bananas på 1920-tallet, under det som internasjonalt ble kalt «the roaring twenties,» skyter Pristed inn.
«De hadde hatt en lang tid der alt var farlig. Men der de gamle hadde levd livet før, så manglet jo de unge dette. De opplevde at noe hadde blitt tatt fra dem, så det gir mening at de gikk litt amok. Du kan si at desto yngre man er, desto mer «roaring» eller opprørsk blir man i slike situasjoner.»
«Vi får håpe at gjenåpning av samfunnet skjer så fort som mulig.» Winther håper at vi kan komme ut på andre siden av pandemien litt klokere og sterke enn før.
«Det har vært en påkjenning for de fleste av oss. Mange har blitt hardt ramma, både bransjer og enkeltmennesker. Nå må vi få komme oss ut og sosialiseres igjen. Og så får vi håpe at det var ting vi lærte under pandemien som vi tar med oss videre. Kanskje samfunnet har lært å ta de nære tingene mer på alvor,» håper Winther.
