Vi ønsker oss et samfunn hvor vi slipper å komme ut. Et samfunn hvor det er en selvfølge å ta høyde for at vi er mangfoldige i kjønn, seksuelle orienteringer og preferanser og hvor det å snakke fritt om hvem man er og hva man liker er 100 prosent trygt. Dessverre er vi ikke helt i mål, men det kommer seg. Inntil videre så vil vi gjerne gi et tips til deg som skal fortelle noe viktig om hvem du er.

Når man forteller at man er trans, BDSMer, aseksuell eller lignende så reagerer av og til de man forteller det til med å stille spørsmål. For eksempel «Men hvis du er aseksuell, kan du få barn da?» eller «Blir det ikke vanskelig å finne en partner som liker BDSM?». Spørsmålene kan være både velmente og kritiske, men det de har til felles er at de antar at man vet omtrent alt om hva man ønsker seg og hvordan livet vil se ut framover.

Du trenger ikke å ha alle svarene.

Det å komme ut er en prosess. Noen har gjort grundig forarbeid og kanskje gått i terapi på forhånd, mens andre føler at dette er riktig, «dette er meg» uten å ha brukt mye tid på å reflektere over det. Ingen har plikt til å kunne alt eller å vite hva man vil resten av livet før man kommer ut.

Det er helt innenfor å svare at man ikke vet, at man ikke har tenkt på alle muligheter enda, eller at man rett og slett ikke har lyst til å svare.

Vi forventer jo heller ikke at alle heterofile, monogame cispersoner skal vite om de har tenkt å få barn (og hvordan), om de vil gifte seg, om de noen gang vil endre på kroppen sin, og så videre. Du må finne ut av ting i ditt eget tempo. Det at noen blir nysgjerrige fordi din identitet eller preferanse gir andre muligheter enn andres, betyr ikke at man må ha eller gi dem et svar.

Det er alltid en mulighet å tenke høyt sammen hvis personen som spør er noen du stoler på og du tenker at det kan være nyttig, men du trenger ikke å gjøre det for å tilfredsstille deres behov for å snakke om det. Det er ditt liv.