Fra å måtte kjøpes i all hemmelighet i snuskete bakgater, selges nå sexleketøy i butikker som for eksempel Kondomeriet, midt på landets hovedgate.
Det er snakk om sofistikerte innretninger som stimulerer klitoris samtidig som de penetrerer skjeden i alle slags mulige hastigheter og med variende styrke.
Penismassasjeapparater, såkalte «runkemuffer» og penisringer tilbyr samme lekenhet for mennene, samt at en rekke analstimulerende dingser byr på frydefulle fornøyelser for alle med rumpehull.
Har eksistert i tusenvis av år
Dildoer har eksistert i tusenvis av år. Arkeologer har funnet gjenstander fra forhistorisk periode som de tror ble brukt som primitive dildoer. Disse er laget av alle typer materialer; stein, tre, bein, elfenben, kalkstein og til og med tenner. Joda, alt som har vært stort og kraftig nok for penetrasjon.
En penisformet gjenstand (bildet) som ble funnet i Hohle Fels-hulene i nærheten av Ulm i Tyskland antas å ha blitt brukt som en dildo allerede i paleolittisk periode, også kjent som tidlig steinalder, for rundt regnet 30.000 år siden.
Enkelte arkeologer nekter å anse disse objektene som sexleketøy, men Tim Taylor, historiker og spesialist på forhistorisk tid, påstår at «dersom man ser på størrelsen, formen, og – i noen tilfeller – den eksplisitte symbolikken på disse køllene fra istiden, virker det bent fram uredelig å overse den mest åpenbare forklaringen».
Plugget igjen kroppsåpninger
Ulike gamle kinesiske fallosgjenstander er blitt funnet fra Han-dynastiet (206 f.Kr. – 210 e.Kr.) som arkeologer mener ble brukt som sexleketøy.
Disse ble funnet etter oppdagelsen av rundt 2000 graver etter utgravninger som ble gjort mellom 1995 til 2011 i Jiangsu-provinsen. Gjenstandene ble oppdaget begravd sammen med avdøde aristokrater og annet fintfolk, og besto av bronsedildoer og rumpeplugger i jade.
Jade var spesielt aktet på den tiden og ble sett på som et symbol på fysisk og åndelig helse. Direktør Fan Zhang ved Yizheng-museet der objektene nå oppbevares, mener at man på den tiden muligens brukte pluggene for å lukke kroppsåpninger for å forhindre at essensielle livskrefter strømmet ut og dermed oppnådde man chi. Han uttaler at «jadeplugger brukes til å forsegle kroppen og holde inne viktige essenser som kunne lekke ut i løpet av liv og død».
Mest sannsynlig ble disse objektene brukt av menn, en av dem ble funnet i keiserens grav, tydeligvis ment for hans bruk. To hule fallos-formede gjenstander i bronse ser ut til å ha blitt brukt som massive strap-on dildoer.
Kinesiske kvinner har også brukt «kjærlighetkuler» kjent som ben wa baller i århundrer, ikke bare for å stramme musklene i vagina, men også for å gi kvinnene glede mens de beveger seg. Disse kulene er på størrelse med klinkekuler. Det finnes også større kuler for økt seksuell nytelse, disse innholder lodd eller små bjeller som beveger seg når kvinnene går.
Instrumenter for djevelsk drift
Dildolignende gjenstander eller hjemmelagde strap-on peniserstatninger ble brukt av kvinner som hadde sex med hverandre i middelalderen.
Hincmar, erkebiskopen av Reims (år 822), advarte mot kvinner som brukte slike «instrumenter for djevelsk drift» for å fremkalle begjær. Burchard, biskopen av Worms, anbefalte tre års bot for kvinner som hadde brukt kunstige peniser.
I 1477 var Katherina Hertzeldorfer innblandet i en skandale i Speyer, Tyskland. Hun ble arrestert fordi flere kvinner rapporterte at hun hadde hatt sex med dem «som en mann».
Hertzeldorfer innrømmet at hun hadde «laget et instrument ved hjelp av et stykke rødt stykke lær, fylt det med bomull foran og en trepinne, som det var laget et hull i, som hun så tredde en tråd gjennom og bandt fast».
Hun fortalte påtalemyndigheten at hun hadde trengt inn i den kvinnelige elskeren med først én finger, deretter to, og så etter å ha prøvd en tredje finger, førte hun inn dildoen som var festet til henne.
I tilfeller der en peniserstatning ble brukt til penetrering, inntok kirkens øverste ledere en knallhard linje, den skyldige ble dømt til døden. Dette var den samme straffen som menn fikk, som ble funnet skyldig i sodomi. Hertzeldorfer ble dømt til døden ved drukning.
Viktig at didoen sprutet
Erotiske bøker på 1800-tallet var fulle av bilder av kvinner som bruker dildoer for å tilfredsstille hverandre.
I en pornografisk roman, Nunnery Tales; or Cruising under False Colours: A Tale of Love and Lust, beskriver en ung novise hvordan abbedissen hennes i klosteret forfører henne med en dildo, «en merkelig tingest som var som en tykk elfenbenlinjal, omtrent 23 cm lang, delvis dekket med rød fløyel».
Apparatet hadde et rundt, elastisk vedheng, som en ball, som ble fylt opp fra en liten flaske, og hele anordningen var godt festet rundt henne, foran og nederst, med en sterk forbinding. «Ved å klemme på ballen, sprøytet dildoen ut en melkeaktig væske.»
Også glassdildoer vises hyppig i pornografiske skildringer, vanligvis bestående av et glassrør fylt med melkeaktig, varm væske. En blære eller belg var fest til røret for å gjøre det mulig å simulere en utløsning. Det kan se ut som at det på den tiden var viktig at den kunstige penisen var i stand til å sprute, noe som ikke synes så viktig med dagens dildoer.
Vibratorene økte legenes fortjeneste
Franske leger begynte å eksperimentere med vibrerende dildoer, for å skape økt stimulering.
Den første vibratoren ble oppfunnet i 1734 og ble kalt Tremoussoir (Se trémousser betyr rykning eller å vri seg). Den måtte trekkes opp og var håndholdt.
For de mer eventyrlystne ble det utviklet dampdrevne versjoner, for eksempel Manipulator, skapt av den amerikanske legen George Taylor i 1869.
Både Tremoussoir og Manipulator var tungvinte å bruke, så et tiår senere, ble en elektrisk vibrator utviklet av den britiske legen dr. Joseph Granville i 1880.
Dette gjorde mekanisk stimulering enklere. Ingen av disse enhetene ble laget for ren nytelse, men ble brukt av leger for å behandle kvinnelig «hysteri».
Kvinner ble stimulert til orgasme for å fremkalle en «utløsning». Disse apparatene var ikke bare til pasientens fordel. De ga en raskere og mer effektiv måte å frembringe orgasmen på hos den kvinnelige pasienten og dermed økte de også legens fortjeneste.
Innen femten år utviklet mer enn et dusin produsenter både batteridrevne vibratorer og modeller som ble drevet via strømnettet. Under verdensutstillingen i Paris i 1902 var det over et dusin vibratorer på utstilling, hovedsakelig utstilt som medisinske hjelpemidler.
Med aksept fra kvinnefronten
Ideen om tilfredsstille seg selv ved hjelp av en vibrator tiltalte både kvinner og menn, men tanken om dette ble tilslørt med eufemistisk reklame. Man måtte for alt i verden ikke skrive hva apparatet egentlig kunne brukes til. Magasiner for respektable kvinner på 1920-tallet trykte annonser for vibratorer der disse ble fremstilt som husholdningsapparater.
Apparatenes seksuelle muligheter ble aldri presentert i klartekst, men i vage og pirrende vendinger. Reklamen for en svensk vibrator i magasinet Modern Prisilla kunne love «en maskin som gir 30.000 spennende, forfriskende, gjennomtrengende, revitaliserende vibrasjoner per minutt … Å eie den blir uimotståelig, når du kjenner den livlige og pulserende følelsen av den vibrerende aktiviteten.»
I norge på 70- og 80-tallet kunne man ellers se reklamer for vibratorer i postordrekataloger med bilder av fornøyde kvinner som holdt plastapparatene mot nakke og skuldre, vibrasjonene skulle visstnok gi en fantastisk avslappende følelse…
Da vibratorer og dildoer mistet sitt medisinske alibi på 1970-tallet, ble de åpent og direkte markedsført som sexleketøy og sexhjelpemidler.
Til tross for markedføringen så var det likevel bare én prosent av kvinnene i USA som hadde brukt en vibrator eller dildo. Dette kom fram i Shere Hites berømte undersøkelse om seksuell adferd samme tiår.
Denne motviljen mot å bruke sexleketøy ble mye borte på grunn av en aktiv kvinnebevegelse som mente at en kvinne godt kunne ha det både godt og deilig uten en mann, ved hjelp av en vibrator. Den motoriserte elskerens evne til å trylle frem orgasmer ble spesielt fremhevet.
En «rystende» utvikling
På 1980-tallet så en mer avansert vaginal stimulator kalt «Sybian Saddle» dagens lys. Den består av en motorisert stang som stikker opp fra et hull i en krakk som ligner på en sadel, og mens kvinnen sitter i salen trenger den opp i hennes vagina. Senere har det dukket opp flere typer «knullemaskiner» og prisene ligger på rundt 12.000 kroner og oppover.
Cirka ti år senere kom en betydelig billigere, men desto mer populær nyvinning. «Rabitt» er en vibrator som både stimulerer klitoris, samtidig som den gir en pulserende følelse inne i skjeden. Den fikk en voldsom popularitet etter sin gjesteopptreden i en episode av TV-serien «Sex and the city» i 1998.
De siste årene har vibratoren og dildoen utviklet seg med rivende fart. Seksuelle tryllestaver i alle mulige fasonger, med forskjellige silikonblandinger som blir mer og mer lik ekte hud i sin utforming, med spesialprodukter som vibrerende egg, G-spot massasjeapparater og uttallige kombinasjoner og kopier dukker til stadighet opp.
Vakuum og vibrasjon
Det aller nyeste er en vibrator som egentlig ikke er en vibrator, men et apparat som skaper vakuum og vibrasjon, og som stimulerer klitoris uten direkte kontakt mellom kropp og leketøy. Fordelen med dette produktet er at man unngår friksjon og unngår å bli sår og irritasjon på grunn av det.
Plugger for noen og enhver
Etter hvert har også sexleketøy for menn utviklet seg med penisringer, analkuler, runkemuffer og vibrerende vagina- og anusetterligninger i silikon.
Den ellers så ordinære og hverdagslige rumpepluggen (buttplugg) har utviklet seg i alle mulige former og fasonger, noen kan blåses opp etter at de er ført inn i anus, noen har kraftige riller og mange vibrerer og pulserer i flere hastigheter og styrker.
Fetish-plugger blir mer og mer vanlig, for eksempel plugger med påmonterte imiterte dyrehaler (revehale, grisehale og kanindusk) som når den er plugget inn i anus gir inntrykk av at brukeren har en hale.
Japanerne har utviklet vibratorer inspirert av dyr og tegneserier som HelloKitty. Dermed kan produktene selges som konvensjonelle leker og så unngår man lovene mot obskønitet etc.
Lek med elektrisitet
Å leke med elektrisitet som en metode for stimulering under sexlek har blitt adskillig mer sofistikert siden legene tok det i bruk på 1900-tallet.
Elektroder som brukes i elektroterapi, som påfører pasienten et svakt elektrisk støt, er blitt brukt både mot fysisk og psykisk sykdom – og noen ganger har de elektriske støtene ikke vært så svake heller. Nå brukes også elektrisiteten til å påføre smerte under BDSM-lek.
En ny type leketøy, også kalt «elektrostimulatorer», gir elektriske støt til en persons kjønnsorganer. Disse er ment å få musklene til å trekke seg sammen og lure kroppen til å tro at man har oppnådd klimaks og skal med dette gi en ekstra intens orgasme.
Mystim Tickling Truman E-Stim Rechargeable Realistic Dildo Vibrator er en penisformet silikondildo tilpasset vaginal og anal penetrering og lover å gi et klimaks så sterkt at du kommer til å skjelve i knærne.
Med all sin vibrerende sjarm, har dildoen som sex leketøy kommet langt fra sin barndom for 30.000 år siden.
2020 (C) Julie Peakman
NY BIDRAGSYTER
Julie Peakman er britisk historiker og forfatter av blant annet «Licentious Worlds. Sex & Exploitation in Global Empires» (Reaktion 2019). Dette er en hennes første bidrag til Seksualitet24.