«Det at barn ikke får lov til å utforske sin egen kropp, leke «doktor» og får et naturlig forhold til egen nakenhet, kan få alvorlige konsekvenser,» mener spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland.
Hun mener at voksnes frykt og sexnegative holdninger kan føre til at barn ikke tør eller ikke er i stand til å varsle om seksuelle overgrep.
Aasland er en av Norges fremste fagfolk innen temaet på barn og seksualitet. Aasland er utdannet pedagog, med har også spesialistutdanning i sexologisk rådgivning. Hun mener barn må få lov til å utforske sin egen kropp og seksualitet gjennom såkalte «doktorleker».
Slik det ofte er i dag får ikke barn lov til å leke «doktor», gjemme seg bort og utforske hverandres kropper når de for eksempel er i barnehagen, noe som var helt vanlig for ikke så mange år siden.
Redde voksne og barnehageansatte
Oppslag i media om seksuelle overgrep, flere av dem begått i barnehage eller av barnehageansatte, har skremt både foreldre og de som jobber i barnehagene, og resultatet har blitt en streng og konservativ holdning til barns nakenlek og utforsking. Nå advarer Aasland og flere andre fagfolk på området, at dette kan få alvorlige konsekvenser for barna.
Margrete Wiede Aasland var en av foredragsholderne under årets NYTfestival i Oslo. Her understreket hun understreket viktigheten av at barn både lærer om kropp og seksualitet, men også får anledning til å utforske sin egen kropp, samt får et ordforråd som gjør at de kan sette ord på det at de for eksempel er blitt utsatt for overgrep.
Aasland forteller at det er vanlig at barn leker at de «sexer» eller puler. Slike leker kalles også «tiss mot tiss» eller «rumpelek». Barna kan da ligge inntil eller oppå hverandre, noen ganger med klær på, andre ganger uten. De kan legge rumpene mot hverandre – eller én kan holde rumpa mot magen til den andre. Selv kaller de dette av og til «late som»-leker. Noen barn leker slike leker ofte, andre gjør det sjelden. Mange gjør det uten å se noen forbindelse til hvordan man lager barn. Barn kan leke på denne måten til de er syv-ni år.
Store fordeler ved kunnskap om seksualitet
«Barn som lærer om kropp og seksualitet debuterer senere seksuelt, samt at de også er flinkere til å bruke beskyttelse,» forteller Aasland.
«Disse barna er også mindre opptatt av porno, og de sier lettere og tidligere i fra om de er blitt utsatt for seksuelle overgrep.»
Aasland understreker at informasjon og kunnskap ikke nødvendigvis forhindrer seksuelle overgrep, men barna som blir utsatt for overgrep blir bedre rustet til å varsle fra om det som har skjedd, forklarer hun.
Sexologen mener at en ærlig forklaring er det beste når barn spør om seksualitet.
«Man må selvsagt også ta hensyn til hvor gammel barnet er slik at man kan tilpasse det man forklarer til barnets alder. Og så merker du fort om du forklarer for mye, eller at det blir for avansert, da mister som regel barnet fort interessen,» forklarer Aasland.
Hun forklarer at det er viktig at den voksne selv har et avklart forhold til dette med å snakke om seksualitet.
«Barn trenger voksne som er trygge på seg selv,» sies Aasland, som mener at slik trygghet kan opparbeides gjennom for eksempel et større søkelys på temaet i utdannelsen til barnehageansatte. Hun råder også foreldre og de som jobber i barnehagen til å snakke mer sammen om teamet.
Viktig å lytte til barna
«Det er også viktig å lytte til det barnet egentlig spør om,» forklarer Aasland, som forteller følgende historie:
En jente på seks år sa: «Mamma, hvor kommer jeg fra?»
Mor forteller om penis og vagina, sædceller og eggceller – og er lettet idet hun er ferdig. Endelig har hun fått fortalt datteren om det.
Datteren gir seg imidlertid ikke, og spør igjen: «Men mamma, hvor kommer jeg fra da?»
«Jammen, det har jeg jo akkurat fortalt deg.»
«Nei! Men hvor er det jeg kommer fra da, jeg mener, er det Sandefjord eller Lofoten eller noe sånt?»
Følgende historie fikk Aasland høre fra barnepsykolog Magne Raundalen:
En gutt på 6–7 år som var ute og lekte med noen litt større gutter, kommer løpende inn til mammaen sin. Heseblesende spør han, som om han har veldig dårlig tid:
«Mamma, hva er det det heter når man ligger oppå hverandre sånn?» Gutten klapper hendene sammen, som for å illustrere.
«Det heter å pule, det», sier mor. Gutten løper ut igjen og kommer gråtende inn etter en liten stund.
«Det heter ikke pule, mamma, det heter KØYESENG».
Barn har også helt andre prioriteringer enn voksne, noe som følgende eksempel er et godt bilde på:
Femåringen sitter i badekaret og tar seg på tissen og testiklene. Så spør han: «Mamma, hvorfor har jeg de?»
«Det heter testikler, og inni der kommer det sædceller når du blir stor. Når du blir voksen, kan du bli pappa.»
Gutten begynte å gråte og sa: «Jammen, jeg vil jo ikke bli pappa, jeg skal jo bli politi!»
Margrete Wiede Aasland er for tiden aktuell med boken «Barna og seksualiteten» på forlaget Cappelen Damm. Eksemplene i artikkelen er hentet fra denne boken.
