Myte nummer to er at dating på et eller annet tidspunkt bør føre til ekteskap. Kjærlighet er veldig individuelt og komplekst. De forholdene som ikke varte lenge eller førte til forpliktelser kan være minst like positive og viktige for oss som de som gjorde det. Dagens tips er å tenke over hva slags grad av forpliktelse du ønsker deg i stedet for bare å følge andres forventninger.

I dagens samfunn så finnes det mange valgmuligheter når det gjelder romantiske og seksuelle forhold. Man kan være monogame, polyamorøse eller singel (men ikke nødvendigvis alene) og være gift, samboere, kjærester eller kun sexpartnere. Det eneste som avgjør hva det beste er for deg er hva du og din(e) partnere blir enige om.

Det er også mange årsaker til at det ikke alltid blir et langvarig forhold, eller at man gifter seg. Kanskje man rett og slett ikke hadde lyst, man var for unge og ikke klare for forpliktelse, man ikke hadde samme mål for livet, eller annet. Det betyr ikke at forholdet «feilet» eller ikke var like bra som andre. Tvert imot så kan det ha vært svært kjærlighetsfylt, lærerikt og positivt.

Diskuter gjerne så tidlig som mulig hva slags ønsker eller forventninger du har til grad av forpliktelse eller relasjonsform når du møter potensielle partnere. Det kan føles litt rart å skulle ta det opp, men det kan spare en for mye unødig frustrasjon.

Husk at det å øke graden av forpliktelse ved å flytte sammen, love hverandre evig kjærlighet eller å gifte seg ikke i seg selv vil løse utfordringer i forholdet. Det er en selvfølgelig del av mange forhold å diskutere hvordan man vil ha det, om eller når man skal bli eksklusive og så videre, men det kan være ulike svar på når eller om man skal gjøre det.

Det å forsøke å presse alle forhold inn i samme mal med dating som fører til ekteskap kan frarøve oss noen veldig fine opplevelser.