I dag finnes det tusenvis av dating-nettsteder og -apper som utgir seg for å være nyttige verktøy i jakten på den store kjærligheten eller den spennende og fantastiske sexopplevelsen. Dette stemmer bare sånn delvis, og i alle fall kreves det et visst håndlag for å få verktøyene til å fungere.

For å ta det første først, dating-nettsteder og -apper gjør det ikke lettere for alle å finne kjærligheten eller få sex. Forskning viser at de som får seg noe når de går på byen, bare får enda mer via nett og apper, mens de som sliter med å lykkes på sex- og kjærlighetsfronten fortsetter med det. Fordelen er at antall mulige partnere og treff øker på nettet i forhold til en lokal bar, så sånn sett er sjansen for å lykkes større.

Du kan bedre oddsene betraktelig

Kjærlighetsstatistikken blir ikke bedre av erkjennelsen av at dating-nettstedene egentlig ikke vil at du skal finne den store kjærligheten. Men fortvil ikke, du kan bedre oddsene betraktelig ved å gjøre hjemmeleksa di, legge inn litt ekstra innsats og stille forberedt. Sex og kjærlighet har aldri, og kommer aldri til å bli bare plankekjøring for de fleste av oss – her er det bare å brette om ermene og bruke data og fakta til vår fordel.

Det sies at det er penger som får verden til å gå rundt, det gjelder også dating-industrien. Via datterselskapet Match Group kontroller for eksempel Nasdaq-selskapet InterActive Corp (IAC) cirka 50 forskjellige datingsider og -apper som Tinder, Plenty of Fish, Match, OkCupid, Hinge og Meetic. Dette opplyser den franske økonomiprofessoren François Lévêque, som har sett på dating-selskapenes økomiske dynamikk.

Kjærlighet er dårlig for businessen

Jakten på kjærlighet og sex med utallige variasjoner og muligheter når det gjelder seksuelle preferanser, personlig smak, holdninger og lyster gjør det mulig for ett selskap å tilby et vidt spekter av nettsider med alle mulige nyanser – som de selvsagt tjener store penger på.

Det du kanskje ikke tenker på, er at det egentlig ikke er i dating-aktørenes interesse at du faktisk finner den store kjærligheten. Det er dårlig for businessen.

«Alle» dating-nettstedene lover gull og grønne skoger. At du enkelt og greit skal finne en fantastisk elsker, eller kanskje ditt livs kjærlighet.

Dersom du jakter på den store og varige kjærligheten vil nok nettsteder som Eharmony, Match og EliteSingles påstå at de stiller sterkt. Er du mer på jakt etter et eventyr vil nok nettsteder som Tinder og Grindr melde seg på. Og er du av det kresne slaget så finnes det nettsteder for dem som bare vil date dem med samme livssyn som seg selv, samme matallergi eller samme hobby.

«Alle» lokker med gratis medlemskap, og i første omgang trenger du bare å fylle inn de aller nødvendigste opplysningene om deg selv. Hvor bor du, om du søker etter menn eller kvinner etc. Så strammer de grepet. For å få større utbytte av tjenesten må du fortelle mer om deg selv og dine preferanser, samt at du selvsagt må begynne å betale for moroa.

Pengene sniker seg ut av kontoen

Først må du blø med en billig inngangssum, som snart blir til et månedlig eller årlig beløp. Her bruker man samme taktikk som Spotify, Netflix og avisene, månedsbeløpet er så unnselig og spiselig at du nesten ikke merker at det sniker seg ut av kontoen din, og før du aner ordet av det har du brukt tusenvis av kroner på jakten etter den perfekte partneren eller det fantastisk spennende sidespranget.

Noen av nettsidene markedsfører seg med de gode eksemplene; Ola og Kari fant den evige kjærligheten, Per og Pål giftet seg etter bare seks måneder etc., men i realiteten er det godt stykke mellom hver gang det skjer. Selv om ett av tre ekteskap i USA i dag inngås etter at partene har møttes via nettet, så er det tusenvis på tusenvis av matcher som i beste fall resulterer i et kjapt nummer.

Nå er det ikke noe galt i uforpliktende sex dersom alle parter er med på moroa, men forretningsideen til dating-selskapene er jo å holde på kundene, og kunder som finner den store kjærligheten og gifter seg er dårlig nytt for businessen. De melder seg selvsagt ut av dating-nettstedene og -appene, og det er penger tapt for selskapene. Man kan alltids pøse på med reklame for nettsteder som oppfordrer til for eksempel utroskap – og det finnes flere slik nettsteder – men det er fortsatt ikke så stuerent og inntektsbringende som Match og Elitesingles.

Dette gjør at i tillegg til å luske i bakgrunnen og bygge seg opp kontrollerende monopolposisjoner som Facebook og Google, så er det strengt tatt ikke i bransjens interesse å forbedre kvaliteten på algoritmene som skal hjelpe deg med å finne en perfekt partner.

Pass på informasjonen din

Noe annet som kan være greit å ha i bakhodet når du bestemmer deg for å melde deg på en dating-nettside eller -app, er hvor mye personlig informasjon de ber deg om å dele.

Én ting er navn, adresse og betalingsinformasjon, men for å hjelpe deg å «matche» så er det en del selskaper som også stiller mange spørsmål – noen ganger flere enn hundre – om personlige preferanser og tidligere eskapader.
I tillegg får du tilgang til «private» fotoalbum der du kan laste opp bilder av privat karakter, gjerne bilder som er så eksplisitte at nettstedet selv ikke tillater at det legges ut på en åpen og allment tilgjengelig profil. Hva om disse intime spørsmålene eller bildene kommer på avveie? I mange tilfeller er det faktisk bare et enkelt passord som skiller mellom hemmelighold og total avsløring.

I 2016 klarte to danske studenter ifølge Lévêque å hacke seg inn på 70 000 OkCupid-kontoer, og året før ble flere millioner kontoer hacket på nettstedet Ashley Madison, som spesialiserer seg på utroskap og sidesprang.

Her blir det en slags fordel å holde seg til de store nettsidene, i den grad de at er så store at de er nødt til å forholde seg til gjeldende GDPR-regler og datasikkerhetsanordninger, mens mindre og ikke fullt så seriøse nettsteder kan operere under offentlighetens radar, men likevel samle inn avslørende informasjon og samtidig lettere bli hacket.

Dine data er verdt mye penger

Som vi allerede vet så er «big data» også big business. Datagiganter som Google og Facebook samler inn all den informasjon de kan få tak i om hver enkelt av oss. Informasjon og innsikt er makt og gull verdt, og derfor kan dating-selskapene tjene store penger ved å videreselge informasjonen du har oppgitt til en tredjepart som betaler godt for dine hemmeligheter.

Sjekkegiganten Grindr, opprinnelig en amerikansk tjeneste som ble solgt til kinesiske investorer, og som er et sexapp for homo-, bi og transseksuelle, ble i 2018 tatt med databuksene nede. De hadde ikke bare delt navn og adresse til sine brukere med en tredjepart, de hadde også videreformidlet den enkeltes hiv- og aidsstatus.

Hva om denne informasjonen brukes til å utsette enkeltpersoner for press? Det var derfor amerikanske myndigheter tvang det kinesiske selskapet som eide Grindr til å selge plattformen tilbake på amerikanske hender. Man var rett og slett redd for at den kinesiske staten ville bruke informasjonen man samlet opp via Grindr til å presse amerikanske statsborgere.

Alle som samler inn data om personer i Europa må forholde seg til EUs såkalte GDPR-reglement. Dette gjelder også oss som bor i Norge. Du som forbruker kan når som helst be hvem som helst som sitter på data om deg, det være seg banken din, forsikringsselskapet ditt, Facebook, Google etc. om å oversende all informasjon som de sitter på om deg. Dersom du skulle bli fristet til å be Facebook eller Tinder om å oversende denne informasjonen må du være forberedt på å bli sjokkert – datamengden og detaljrikdommen er enorm.

Lettere å finne den rette

Dette er ikke noe forsøk på å få deg til å la være å bruke dating-nettsteder og -apper. De kan være gode verktøy i jakten på både stor kjærlighet og god sex, men for å lykkes må de brukes med forstand.

Bor du i en liten bygd i Utkant-Norge som er preget av forgubbing kan en app gjøre det lettere å finne drømmedama. Bor du innerst i en fjord på Vestlandet og har regntøy-fetisj blir det lettere å finne noen med samme interesse via Internett. Og bor du i Oslo eller Trondheim og enten er litt Corona-stressa eller sliter med å skaffe barnevakt, kan noen sveip på en app sette deg i kontakt med den rette. Men her som ellers i livet er det greit å ha hodet på rett plass og være bevist på hva man holder på med – både for din egen del og de du møter på der ute i cyber space.

Forbrukertips for dating-nettsider og -apper:

• Det å bruke et sjekke- eller dating-nettsted eller -app er egentlig ikke noe annerledes enn å abonnere på en avis, en strømmetjeneste eller være bankkunde. Vær like kritisk og undersøk betingelsene like nøye som når du kjøper en annen vare.
• Ikke sats alt på et kort. Bruk flere nettsider som ikke har samme eier.
• Sjekk antall reelle, aktive medlemmer. Noen nettsteder viser hvor mange medlemmer som er pålogget og hvor mange som har vært inne det siste døgnet. Dersom du er veldig spesifikk på hva du søker må du regne med at utvalget blir mindre.
• Vær bevisst på hva du søker; et varig forhold eller et seksuelt eventyr. For å ikke gjøre ting alt for komplisert for deg selv, sats gjerne på flere nettsteder og apper som markedsfører det ene eller det andre.
• Bruk gjerne et nettsted eller app med reel kundeservice. Svarer de kjapt på eposter? Har de en chattefunksjon?  Har de en forretningsadresse eller «flyter» de bare rundt i cyberspace?
• Sjekk språket på nettstedet. Alle større, flernasjonale nettsteder med respekt for seg selv bruker såkalt «localization» – det betyr at nettstedet blir lokalt tilpasset, det være seg språk eller lovverk. Nettsteder som sier at de er norske, men som har dårlig «google-oversatt» språk ville vi anse som mindre seriøse.
• Sjekk ut Seksualitet24 sine «Dagens tips» om nett-dating.