Noen sliter med å være monogame, er løsningen da å leve som polyamorøs?

Når man snakker om polyamori så er det ofte noen som spør om det ikke bare er organisert utroskap, men det er det ikke.

Et polyforhold er et forhold hvor man kan ha flere partnere samtidig med fullt samtykke fra alle involverte. I monogami har man gjerne også flere partnere i løpet av livet, men bare en i gangen. Begge deler er like bra, og det er opp til hver enkelt og deres partner(e) hvilken relasjonsform man vil ha.

Polyamorøse mennesker er ofte flinkere til å kommunisere med sine partnere enn monogame fordi de rett og slett er nødt til å være det.

Samfunnet vårt er i stor grad mononormativt. Det vil si at monogami blir sett på som standard, samfunnstrukturen er oppbygd etter en slik relasjonsform og det blir antatt at alle er monogame. Derfor møter gjerne polyamorøse på noen andre utfordringer enn monogame. For eksempel så må de av oss som er polyamorøse diskutere hva våre grenser skal være i stedet for å anta at en ikke skal ha sex med andre, om man skal være åpen om at man er poly overfor familie og kollegaer, og så videre.

Er det utroskap blant polyamorøse?

Det finnes utroskap blant polyamorøse også. Noen vil kanskje se på det som et enda større svik fordi man da oftest har muligheten til å bli sammen med eller å ha sex med flere, bare man følger reglene. Da ligger utroskapen for eksempel i at man ikke sa det, ikke brukte beskyttelse eller noe lignende. Det er ikke så uvanlig i monogame forhold heller å føle at fortielsen eller løgnene er verre enn det å ha hatt sex med noen andre.

Monogami – urealistisk standard?

I monogami ligger det gjerne en forventning om at den partneren du har skal være både bestevenn, elsker, medforelder, romantisk partner, samboer og at en skal ha masse til felles. Med andre ord så skal denne personen dekke alle behov. Noen jobber hardt for å finne den perfekte partner, og går glipp av noen flotte mennesker og opplevelser fordi de ikke passer inn i bildet av idealpartneren. Polyamorøse har frihet til å dele opplevelser sammen med et mangfold av mennesker, å få oppfylt flere ønsker når det gjelder hvilke egenskaper partnerne deres bør ha, og lære mer om hva de egentlig trenger. Mange polyforhold varer også lenge, noen livet ut.

I sum kan vi konkludere med at det ikke er lurt å bli poly kun for å unngå utroskap. For noen kan det være positivt å kunne ha flere partnere, men det vil alltid være grenser man kan tråkke over. Skal man åpne et forhold eller lete etter flere partnere, så bør det helst gjøres ut fra et felles ønske og overskudd, og ikke for å løse et problem. Hvis du eller din partner ikke klarer å overholde avtaler i et monogamt forhold, så er det ingen garanti for at de vil gjøre det i et polyforhold heller.