Bok: Seksuelle kulturskatter med ordforklaringer

Boken «Syndige Folkeeventyr», et praktverk med gamle folkeeventyr i ny, tilrettelagt språkdrakt og helt nye illustrasjoner. Dette er saftige saker der både penis og vulva får mye oppmerksomhet, og der våre gamle forfedre ikke går av veien for å skrøne om både voldtekt, sex med dyr og selvsagt den evinnelige pikkstørrelsen. Selv om mye av språket er tilpasset 2020, så blir også noen av ordene forklart med egne fotnoter, slik som brudenuggen, pilt og bindgalen…

Det er Madicken Schei som er initiativtaker og redaktør for bokprosjektet. På samme måte som Asbjørnsen og Moe samlet eventyr fra hele landet, så har Schei samlet illustratører fra det ganske land. Kunstnerne har fått fritt spillerom, her finner man romantiske og vakre bilder, side og side med det mer vulgære, morbide og særdeles sexfikserte.

Bla deg fram i fotogalleriet nedenfor

Det er flere teorier om hva rollen til disse historiene har vært, men i en tid uten et folkelig skriftspråk og bøker, for ikke å snakke om aviser, internett og sosiale medier, så var de både underholdende, oppdragende og noen ganger samfunnskritiske. Når det var temaer som det var vanskelig å snakke om, dukket de gjerne opp i eventyr og historier.

Etter å ha lett etter gamle eventyr i notatene til sin oldemors onkel, fant Schei en bok med «morsomme» historier, den var merket med «Erotiske folkeeventyr». Den ble kilden til en idé som i samarbeid med Fair Forlag er blitt «Syndige folkeeventyr».

Magisk øyeblikk

– Mye handler om det magiske øyeblikket jeg hadde med vennene mine, da vi første gang satt og leste og lyttet til eventyrene. Som vi lo og koste oss. For det er noe unikt å lese for hverandre, noe vi voksne kanskje ikke har gjort siden vi var barn.

Dette ville jeg skape for andre, og nå som det er gått ett år siden boklanseringen er det nesten det eneste jeg hører fra kjente og ukjente. Boken har tatt over et helt middagsselskap, blitt brukt på vors og julebord, kjærestepar som leser for hverandre før de legger seg og andre som trenger en annen form for underholdning nå i disse koronatider.

– Hva er det med disse eventyrene som fascinerer deg?

– Først og fremst syns jeg det er spennende å se hvordan eventyrene bryter isen og letter på spenningen i et rom. Med så absurd og humoristisk innhold senker man skuldrene sine og ler sammen.

For ikke å snakke om hvordan man tar i bruk fantasien, som kanskje ellers har ligget og støvet ned på hylla bakerst i hodet de siste årene. Etter man har lest et eller flere eventyr, syns jeg også det er fascinerende hva slags samtaler og diskusjoner som oppstår, enten om det omhandler tematikken, illustrasjonene eller hvordan man prøver å se på denne kulturarven fra et historisk perspektiv.

– Hva slags funksjon tror du disse historiene hadde ut over fortellerglede og underholdning?

– Ettersom ingen vet når eller hvor disse eventyrene oppstod er det heller ingen fasit på funksjonen til disse eventyrene. Sammen med historikerne Jarnfrid Kjøk og Sigrid Bø har vi likevel kommet opp med noen teorier som blant annet går på samfunnskritikk, folkeskikk og en slags kunnskapsformidling.

Etter at jeg var med på et radioinnslag, jeg tror det var på NRK P2, så ble jeg oppringt av en eldre mann som fortalte meg at de pleide å fortelle disse eventyrene da de plukket poteter. Rett og slett for å få tiden til å gå.  Jeg vil tippe at dette var på starten av 1900-tallet, men det er likevel gøy å vite.

– Er disse eventyrene på noen som helst måte matnyttige i dagens samfunn eller er det bare sjarmerende underholdning?

– Så absolutt. Disse eventyrene ufarliggjør blant annet vanskelige tematikker som mindreverdighetskomplekser, voldtekt og maktmisbruk. Her åpner man opp til samtale, som ellers kan vært vanskelig å få til. Eventyrene skaper også gode diskusjoner.

Ettersom vi ikke kjenner til bakgrunnen eller bruken til eventyrene er det ingen fasit på hvordan man skal tolke dem. Så med øyne fra 2020 som leser og tolker tekster fra 1800-tallet kan man ende opp i spennende diskusjoner om for eksempel kvinnens rolle, nytelse, kommunikasjon, relasjoner og kunnskap om sex og samliv. Har det blitt noe bedre i dag? Hva har endret seg? Spør Schei retorisk.

Størrelsen var viktig

Våre forfedre var ikke beskjedne i sin fortellerkunst, og enten poenget var å krenke, fornærme og forarge, enten det var uvenner eller myndigheter.

«Størrelsen» har helt klart vært i fokus for våre forfedre og -mødre. I eventyret «Til himmels på min manns pilt» blir det litt for mye av det gode. I «Askeladden som kjøpte smør for sin arv» sørger Askelandet for at pikken er stor og utholdende nok til å vinne et veddemål. Eventyret «Mannen som skulle stelle heime» har fått en helt annen «penis-vri».

I eventyret «Presten i bygda vår» får vi vite hvordan det går med presten når han forgriper seg på unge jenter. Her er det en mor som tar nådeløs hevn, og uten å avsløre alt for mye tar hun i bruk en kåt kalv. Her skånes ikke engang øvrigheta når det begås slike forbrytelser, altså en klar advarsel til både menigmann og folk med høy status.

– Disney merker sine gamle filmer med «advarsler» om at de er laget i «en annen tid», er det på sin plass med det samme for gamle folkeeventyr synes du?

– Når jeg forteller om boken til mennesker som ikke kjenner til denne sjangeren eventyr åpner jeg alltid med at eventyrene er fra 1800-tallet. Selv om det er en tydelig humoristisk rød tråd i alle tekstene, er de likevel på kanten.

Med en gang mennesker vet at de ikke er skrevet i dag så fjerner man en mulig fornemmelse, da vi ikke kan kontrollere hva som ble skrevet en for over 100 år siden. Ved å vite at de «er fra en annen tid» kommer heller tekstene litt på avstand og man kan ta det for det det faktisk er. Historie, kulturarv, humor og absurditet.

– Hva er veien videre for dette prosjektet?

– Det er et godt spørsmål, som jeg selv lurer veldig på! Det som er så spennende med akkurat dette prosjektet er at det er tidløst, så med tanke på korona har jeg heldigvis ikke noe tidsfrist. Men når ting roet seg har jeg en drøm om å reise rundt i landet og lese eventyr og formidle vår skjulte kulturarv, forteller Madicken Schei.

Følgende kunstere har bidratt til bildene i denne artikkelen: Ida Neverdahl, Kristin Skårdal, Inna Hansen, Carina Hegreberg, UneTjønnås, Guttestreker, Simen Langeland og Suzannah Øistad.