Praten om blomstene og biene er gått ut på dato

av | 18 jan 2021 | Sexfaktor

Tore Aasheim

Tore Aasheim

Sex er en fantastisk kilde til lykke, nytelse, god helse og unike opplevelser, men også er en viktig del av hverdagen. Tore Aasheim tar for seg sexfaktoren, med spesielt søkelys på seksuell helse som broen mellom fysisk og mental helse. Tore er ansvarlig redaktør for Seksualitet24 og han har skrevet om seksualitet i blant annet ukebladet «Nå», ungdomsbladet «Vi og gutta» og magasinet «Cupido» der han i flere år var redaktør.

Ta kontakt med Tore her.

Etter å ha jobbet med temaer som seksualitet, kjønn og mellommenneskelige relasjoner i store deler av min karriere som journalist og redaktør, er det ikke fritt for at man får en ganske vid horisont når det gjelder mangfold og variasjon.

Det meste interessante er møtet med menneskene bak seksualiteten, fetisjene og fantasiene, både de mange flinke fagfolkene, men også folk flest, med sine gode, og noen ganger ikke fullt så gode, opplevelser og erfaringer.

Flere ganger i løpet av disse årene har det slått meg hvor avanserte mange unge mennesker har vært i sine spørsmål om seksualitet, mens de i utgangspunktet har lite eller ingen erfaring.

Fra skepsis til nysgjerrighet

Jeg husker blant annet en jente i 16-17 års alderen som skrev inn til redaksjonen i et ungdomsblad jeg jobbet for. Hun var særdeles bekymret for kjærestens seksuelle legning. Under et samleie hadde hun tatt tak i rumpa hans for å trekke han inn til seg, og i nytelsens hete kom hun til å berøre hans anus med et par fingre, noe som førte til at han kom, heftig og øyeblikkelig. «Tror dere han er homo?» ville jenta vite.

Noen år senere, etter at jeg hadde skrevet et svar og beroliget jenta med at kjæresten nødvendigvis ikke er homo selv om han likte å kjenne en finger i anus, så hold jeg et foredrag om sexleketøy på Nytfestivalen i Oslo.

Etter foredraget kom et ungt par fram til scenen. De var i begynnelsen av 20-årene, et sånt typisk norsk kjærestepar, vanlig oppegående studenter som helt sikkert dro på fjelltur i helgene eller noe sånt.

«Har du tips om en butt-plug som passer for en som ikke har prøvd det før? Han har lyst til å prøve det, skjønner du,» forklarte jenta.

Teksten fortsetter under annonsen.

«Ja, er det forresten sant at det er viktig å bruke mye glidemiddel. Bør det være vannbasert eller med silikon,» fulgte han opp. Jeg må innrømme at jeg et par øyeblikk var skåret for tungebåndet.

«Voksne» spørsmål

En annen gang ledet jeg et informasjonsmøte med elever i 8., 9. og 10. klasse, der de som satt i panelet var vokse LHBT-personer, og elevene kunne få spørre om det de ville. «Har noen av dere vært utsatt for homoterapi eller selv vurdert å prøve det – og hva tenker dere om det?» Jenta som spurte var i 14-15-årsalderen, og hadde helt klart fulgt med i debatten i media om temaet. Det kom flere spørsmål av samme kaliber fra elevene, og noen av dem så direkte, spissformulerte og til saken at mange voksne ville hatt problemer med å matche dem.

I en helt annen sammenheng skrev en ung dame inn til redaksjonen, jeg tror hun var sånn cirka 18 år, spurte om vi hadde tips til hvordan man kunne «krydre sexlivet». Hun og kjæresten hadde vært sammen i snart ett år, og begynte å synes at sexen var blitt litt kjedelig …

Det å snakke med barn og unge om sex kan være vanskelig for mange voksne. En periode jobbet jeg på SFO på en skole i Oslo, og der hadde vi en kar i 9-årsalderen som ganske sikkert kjente at hormonene begynte å rive i kroppen. Han var ganske ivrig etter å terge jentene, ta på dem og til og med stjele seg et kyss om han fikk sjansen. Flere av jentene ville slett ikke være med på lekeflørtingen, og baselederen mente det var på sin plass å snakke med foreldrene slik at de kunne prate med gutten.

Det var nokså spesielt å se hvordan pappaen til gutten gikk i svart. Nei, for han ville absolutt ikke snakke med sønnen om jenter, kjærester og sånt, «han er jo bare et lite barn,» mente far.

Flue på veggen

Vi voksne får sjelden være med når de unge snakker fritt om sex, det er for så vidt helt greit, men én gang fikk jeg være flue på veggen. Jeg skulle til frisøren, og mens jeg ventet på min tur dukket det opp en liten gruppe ungdommer. Det var bare én av dem som skulle klippe seg, men vennegjengen ventet sammen med han. Det var både gutter og jenter, etnisk norske og innvandrerungdom og de snakket både fritt og høylytt med hverandre.
Mens jeg ble klippet overhørte jeg noe av praten mellom ungdommene. Kortversjonen av samtalen forløp seg cirka som dette:

Jente: Kommer du på festen i morgen?
Gutt: Ja, jeg skal bare innom KK en tur først.
Jente: Kult. Er KK en gutt eller jente?
Gutt: Gutt. Da blir jeg ikke forelsket. Det er skikkelig dritt å bli forelsket i KK.
Jente: Ja, da blir det mye følelser og sånn. Av til er det greit med bare sex, liksom.
Gutt: Enig. Hva skal du ha å drikke på festen? ….

Jeg merket plutselig at frisørdama hadde sluttet å klippe. Hun hørte også hva de unge snakket om. Jeg så opp og møtte blikket hennes i speilet.

– Jeg tror ikke de snakker om Kvinner og Klær, sa jeg og vi fniste litt og rødmet som de ukule voksne vi var.

Sexolog Silje Holtmon Akø har skrevet flere artikler på Seksualitet24 om hvordan man kan og bør snakke med barn og unge om seksualitet. Barn og unge trenger trygge voksne å snakke om seksualitet med. Aller helst bør det være en mor, far eller en person i en foreldrerolle. Og så må alle som jobber i barnehage, skole og helsevesen være trygge nok til å svare på spørsmål. Og så får vi andre voksne bistå etter beste evne.

For selv om internett og annen media oversvømmes av sex, nakenhet og seksualitet, så sitter de unge fortsatt igjen med mange ubesvarte spørsmål. Og noen ganger får de kunnskap og informasjon som strengt tatt ikke er innafor.

På jakt etter erfaring

Jeg husker en kveld jeg satt på jobb i redaksjonen, jeg var pålogget sosiale medier og jeg ble kontaktet av en ung kar som visste hvem jeg var og hva jeg jobbet med.

Han var nettopp fylt 15 og lurte om vi kunne møtes. Joda, rett på sak, uten omsvøp og så ærlig og naiv som det går an å bli.

Jeg jobbet jo med seksualitet og sånn, så da kunne jeg sikkert mye, mente han. Etter å ha forklart ham at et møte ikke var aktuelt, og informert om dette med seksuell lavalder og så videre, så spurte jeg hvorfor han tok kontakt med en så voksen person.

Han fortalte at han aldri hadde vært til sengs med verken jenter eller gutter, at han var «jomfru». «Jeg trenger erfaring,» svarte han, «sånn at når jeg møter noen jeg er glad i, så vet jeg hva jeg skal gjøre.»

«Erfaring med hva da?» spurte jeg, og nesten før jeg hadde skrevet ferdig spørsmålet sendte han over en liste (!) med ti ting han ville ha erfaring med. Etter først å ha humret litt over at han hadde hatt lista klar, begynte jeg å lese hva som sto på «ønskelista».

Nå kan det hende at jeg er av det kjedelige slaget, men jeg kunne fort se at det bare var et fåtall av tingene på lista jeg egentlig kunne tilby på noen erfaringsutveksling på, om det hadde vært aktuelt. I det stille noterte jeg meg at i alle fall to av tingene på lista var direkte ulovlige.

Noe perpleks repliserte jeg; «Jeg trodde du sa du var jomfru? Dette er avanserte greier.»

«Ja, jeg har aldri vært naken sammen med noen i en seng, men jeg har da sett på internett hva som gjelder,» var svaret som kom i retur.

«Det som gjelder, er at man starter forsiktig, prøver seg fram, gjerne med noen på sin egen alder, og du burde kanskje starte med å finne noen å kysse på,» svarte jeg etter hvert. Han fikk kontaktinformasjon til et par nettsteder der ungdom kan snakke og spørre om sex, samt telefonnummeret til homofiles ungdomstelefon. Han tok aldri kontakt igjen, men jeg har ofte tenkt på chatten vår, og lurt på om han fulgte rådene eller bare kontaktet en annen voksen person som kanskje ikke var så nøye med seksuell lavalder og den slags.

Forebyggende og oppbyggende

Forskning viser at barn og unge som får god seksualundervisning og sexpositiv kunnskap debuterer senere, er flinkere til å bruke prevensjon og opplever færre uønskede aborter.

Seksualkunnskap er ikke seksualisering, det er både forbyggende og oppbyggende, og gir både barn og unge kompetanse til å si ifra om overgrep og senere i livet trygghet til å debutere når de selv føler det er riktig.
I tillegg til å anerkjenne at denne type kunnskap og kompetanse er viktig, så er det også av største betydning å innse at denne informasjon er ferskvare.

I dag skjønner de fleste at «den store samtalen» om blomstene og biene er avleggs. En del av det som var viktig å fortelle om for tjue, ti eller fem år siden kanskje i dag trenger revidering, samtidig som man må huske på at det er enkelte ting som ikke kan gjentas ofte nok.

For jeg har også fått spørsmål fra tenåringer om «Kan man bli gravid når man har munnsex?», «Er det farlig å onanere mye?» og «Kan en som er 20 ha sex med en 14-åring når 14-åringen synes det er ok?»

For orden skyld: Nei, nei og nei.