1.5
(2)

Alvesaga

av Dag Einar Stenseth

Fire år var gått siden den varme vårkvelden da jeg fant henne høyt oppe i åsen. En liten jente på omtrent tolv vintre eller mer, sky som et vilt dyr. Hun var kledd i en eiendommelig hvit, tynn kjole av et stoff jeg aldri hadde sett før, og jeg skjønte raskt at hun ikke var fra våre trakter.

Hun var forsiktig og unnvikende til å begynne med, men etter hvert ble hun vant til mitt nærvær, ettersom en av mine plikter var å se etter rypesnarene på høyfjellet hver tredje dag. Hun var nysgjerrig av natur, og etter noen uker oppsøkte hun meg frivillig og satte seg ned på betryggende avstand for å studere meg da jeg tente et lite bål og tok meg en matpause.

Jeg husker ennå for et inntrykk utseendet hennes gjorde på meg. Det fyldige, lett bølgende gullhåret hang løst og litt uflidd ned på hver side av et vakkert, hjerteformet ansikt, og de store, grønne øynene glitret av liv og inviterte til nærmere bekjentskap.

Først trodde jeg hun kanskje hadde kommet bort fra den nærmeste bosetningen over fjellet, men jeg skjønte snart at hun var kommet fra et helt annet sted. Den slanke, fine kroppen, med hud som glødet gyllent i mørket, samt den merkelige kjolen hun hadde på seg og som nå begynte å bli litt skitten, fikk meg snart til å forstå hva hun var. Og den siste tvil ble feid bort som tåke i sollys første gang jeg så ørene hennes.

Hun var av alvenes ætt.

Hvorfor hun var her ute i menneskenes verden fikk jeg vite da hun en tid senere hadde lært seg mitt språk. Hun hadde sneket seg ut i ren oppdagelseslyst, og like etter hadde hun mistet nøkkelen til porten mellom verdenene. Hun var svært tilbakeholden med å fortelle noe om sitt hjemland, og selv om jeg gjerne ville vite, spurte jeg ikke.

Jeg hadde hatt store problemer med å lære meg å uttale det lange, vakre og fremmedartede navnet hennes, til hennes store fornøyelse. Jeg ga snart opp, og det ble til at jeg ga henne navnet Frid, som betydde vakker og elsket.

Hun ble boende oppe i skogen, i en steinbu jeg satte i stand for henne. Mennesker er overtroiske, og usikkerhet kan fort bli til hat. Jeg turte ikke risikere at noen skulle skade henne, så jeg holdt henne skjult. Etter hvert som hun ble eldre, begynte varme følelser å oppstå mellom oss. På en varm høysommerdag ga hun meg sitt første kyss, og etterpå lo hun den trillende, myke latteren sin.

Da jeg ble sytten, bestemte min far seg for at jeg var gammel nok til å bli med ut i verden og bli en ordentlig mann. Han samlet sine menn og sine frender, og fire skip ble gjort klare for hærferd i vesterveg, til England.

Frid var fra seg av sorg, men jeg lovet henne at jeg skulle komme tilbake, og ha med meg noe fint til henne. Det siste jeg så av henne var den slanke skikkelsen, stående på den bratte klippekanten høyt over fjorden og se oss vel av sted.

Og nå var jeg tilbake etter to år i et annet land, rikere på livserfaring, både på godt og vondt. Det første jeg gjorde da jeg steg av skipet, etter å ha pakket ut mitt utstyr og lagt alt på plass, var å gå opp i lia for å møte Frid igjen. Hjertet mitt banket av lengsel og spenning; minnene om henne var blitt til fantasier som hadde fått vokse seg sterke.

Jeg fant henne ved fossen, hvor hun alltid hadde vært å finne, men denne gangen stoppet jeg brått og ble bare stående å stirre.

Frid hadde vokst opp på de to årene jeg hadde vært borte, og hun var blitt en vakker, ung kvinne, med en tydelig, sensuell utstråling som tok pusten fra meg. Det lange, vakre gullhåret falt tykt og glødende nedover ryggen hennes, og ned fra den runde baken strakte de lange, rette bena seg. Magen hennes var flat og stram, og de runde brystene var små og faste. Huden hennes nuppet seg i det kjølige vannet, og de små, rosa brystvortene var blitt harde.

Jeg sto fullstendig stille for å ta inn det flotte synet, og jeg nøt å se de små hendenes langsomme, dansende bevegelser mens hun gned huden sin under det rennende vannet fra fossefallet. Blikket mitt søkte seg automatisk ned mellom lårene hennes da hun snudde seg min vei, og det overrasket meg ikke at kjønnet hennes var helt hårløst.

Mitt eget kjønn vokste raskt av en gryende lyst, og det ble snart ubehagelig trangt i buksene. Jeg hadde fantasert om henne på min lange ferd i England til tross for at hun ennå ikke var ordentlig voksen da jeg dro, men hun hadde alltid hatt en overveldende sensuell utstråling, og min reaksjon var uunngåelig. Dette var første gang jeg hadde sett henne naken etter at jeg hadde begynt å drømme om henne, og jeg skjønte at ting ikke ville bli de samme som før.

Frid rykket til med et høyt gisp da hun plutselig fikk øye på meg, og hun fór sammen og dekket brystene raskt og instinktivt med hendene. Men hun lyste opp i et strålende, blendende smil da hun gjenkjente meg til tross for det blonde, korte skjegget jeg hadde anlagt for et år siden, og hun kom løpende mot meg med åpne armer og øynene fulle av tårer.

Og nå satt vi her foran bålet, og kjente hverandres hjerter dunke hardt av opprømt glede og kjærlighet. En blyg, sjenert stemning hadde falt over oss, ikke så merkelig etter å ha vært adskilt så lenge, og vi fant ingenting å si. Hun merket nok like godt som meg at vi hadde forandret oss, og satt nok også og tenkte over hva det kunne resultere i.

Til slutt følte jeg den pinlige stillheten bli litt for påtrengende, og jeg kremtet og bøyde meg frem for å legge en ny vedski på bålet. Frid rettet seg opp, tydeligvis revet ut av tankene sine, og hun så på meg med de store, grønne øynene sine.

Hun var så vakker at jeg hadde problemer med å puste. Kinnene hennes hadde en rødlig glød som sto godt til den gylne huden hennes, og den lille munnens fyldige ungjentelepper skjulte de perfekte, snøhvite tennene. Jeg husket klart og tydelig det myke, flyktige kysset hun hadde plassert på munnen min for over to år siden, og jeg lengtet etter å oppleve det igjen. Men noe holdt meg tilbake.

Frid hadde ingen problemer med å merke min sinnsstemning, hun hadde alltid visst hva jeg følte til enhver tid. Derfor overrasket de neste ordene hennes meg, og jeg kjente et isende grep rundt hjertet da hun uttalte dem, med usikker, dirrende stemme.

– Hva er galt, Einar? Du har vært så merkelig i dag. Vil du ikke være vennen min mer?

Jeg så angsten i de grønne øynene hennes, og trakk pusten dypt. Det fantes ikke noe alternativ til et liv uten Frid. Hun var min aller nærmeste venn, og om hun forsvant nå ville hverdagen min bli mørk, tom og trist.

Jeg grep hånden hennes hardt og så henne inn i øynene med et beroligende smil, og prøvde på beste vis å skjule panikken jeg følte over muligheten for å miste henne.

– Frid, jeg vil alltid være din venn, men… du har forandret deg. Du er blitt voksen, og jeg… vel, jeg er… tiltrukket av deg, det kan ikke være noen hemmelighet for deg. Og jeg vet ikke om det er bra, du er av alvenes ætt, og jeg er bare et menneske. Hva om vi vekker gudenes vrede ved å være sammen?

Jeg følte en dyp sorg over tanken på å aldri kunne få henne, men til min store overraskelse smilte hun bare. Hun la den andre hånden sin over min, og jeg så en ny slags glød i øynene hennes.

– Einar, vi er bare farlige for de som vil skade naturen og dens iboende vesener. Det virker som om alle i din familie er gode mennesker, og da er det ingenting å frykte fra gudene, tvert imot. Og… jeg vet at du har drømt om meg, og ønsket at jeg ble din. Jeg har ventet på at du skulle komme til meg, for jeg har drømt om deg også.

Jeg trakk pusten dypt av lettelse da betydningen av ordene hennes omsider sank inn, og en ubeskrivelig følelse av lykke bredte seg i kroppen min. Frid smilte bredt med røde kinn da hun bøyde seg frem, og plutselig kjente jeg de myke leppene hennes mot mine. Jeg hadde lengtet etter å få kjenne det igjen, og det var mye deiligere enn jeg kunne huske, for denne gangen hadde vi virkelige, sterke følelser for hverandre.

Etter en stund trakk hun seg vekk, og hun så opp på meg med et blygt smil og grep hånden min. Uten å nøle la hun den på det ene brystet sitt utenpå den tynne linkjolen, og jeg kunne kjenne hvor godt den myke, men faste rundingen passet i hånden min.

Kjønnet mitt var allerede blitt svært hardt bare av å ha sittet nær henne, og nå sprengte det ekstra på i buksene. Frid hadde lenge skjønt hvordan det var fatt med meg, og hun smilte varmt og strøk en hånd varsomt over fremsiden av buksene mine, før hun så opp på meg igjen.

– Ta på meg, Einar. Du vil det, og jeg vil det også.

Som svar på hennes ønske la jeg begge armene rundt henne og trakk henne inntil meg. Leppene hennes møtte mine på nytt, hardere nå, og denne gangen stønnet hun mot munnen min. Låst i et sultent kyss fjernet hun raskt beltet rundt kjolelivet, og da hun trakk seg vekk igjen, var det for å trekke linkjolen over hodet.

I neste øyeblikk satt hun naken ved siden av meg, og jeg lot blikket gli over kroppen hennes på nytt. Huden hennes glødet med et svakt, pulserende lys, og den glatte huden hennes føltes myk som silke idet jeg lot hånden gli over det ene brystet hennes. Hun lo med den varme, myke latteren sin, og jeg kunne ikke fatte at denne utrolig nydelige skapningen straks skulle bli min.

Hun dro håret bak over det ene øret med fingrene mens hun bøyde seg over meg igjen, og jeg la meg ned på det kjølige gresset og begynte å åpne skjorten. Frid hjalp meg med å dra den av, og hun sukket smilende og fornøyd da hun lot blikket gli over den kraftige brystkassen min, som allerede var merket av fienders våpen. Deretter gikk hun i gang med å åpne buksene mine, og jeg trakk pusten dypt og kjente hjertet slå hardt. En av mine deiligste drømmer var i ferd med å gå i oppfyllelse; jeg hadde ikke trodd at det noensinne ville skje.

Jeg lot en hånd stryke over den runde baken hennes mens hun satt på kne ved siden av meg og begynte å trekke ned buksene mine, og da det steinharde lemmet mitt endelig fikk slippe fri, hørte jeg henne sukke av glede. Hun grep ivrig rundt skaftet med begge hender, og til min store overraskelse bøyde hun seg ned og lot leppene og tungen kjærtegne det røde og hardt spente hodet. Jeg lukket øynene og hadde store problemer med å fastslå om dette var drøm eller virkelighet, men de spisse barnålene på den litt kjølige bakken som stakk i ryggen min, fortalte sannheten.

Frid rettet seg opp og så ned på meg igjen med blussende kinn, og så satte hun seg overskrevs på magen min og bøyde seg ned for å låse munnen sin mot min på nytt. Nølende lot jeg en hånd gli inn mellom lårene hennes, redd for å ta på dette magiske vesenets aller helligste sted, men da jeg kjente at de myke, hårløse foldene var våte, og at hun stønnet under min berøring, forsto jeg at det ikke var noe å frykte. Fingrene mine gikk på oppdagelsesferd i kjønnet hennes, og jeg kunne kjenne den glatte inngangen hennes mot fingertuppene. Hun virket altfor liten og trang, og jeg var redd jeg ville gjøre henne vondt, men jeg kunne ikke ha holdt tilbake lenger nå selv om jeg ønsket det. Frid var altfor deilig, og hennes tydelige lyst var besettende.

Ennå med leppene våre låst i et begjærlig kyss, strakte hun den ene hånden ned mellom lårene sine og grep rundt den steinharde, dunkende staven min. Hun siktet meg inn mot kjønnet sitt, og da hun satte seg ned og jeg kjente at tuppen på lemmet mitt sank inn i myk, trang varme, gnistret det bak øynene mine. Frid slapp leppene mine og stønnet høyt mot munnen min idet den glatte skjeden hennes uendelig langsomt utvidet seg rundt meg og slapp meg videre inn, og jeg grep begge brystene hennes og klemte dem hardt.

Frids kjønn var utrolig trangt, men hun var våt nok til at jeg i det hele tatt hadde en sjanse til å nå helt inn i bunnen av dypet hennes. Da hun endelig hadde omsluttet hele min lengde møtte hun blikket mitt og smilte sitt mest fornøyde smil, og de hvite tennene glitret i halvmørket. Jeg så opp på henne og nøt hennes utrolige skjønnhet, og jeg visste at jeg elsket henne. Jeg sa det til henne, og hun smilte på nytt og bøyde seg ned over meg i et nytt kyss.

Så begynte hun å bevege seg. Varsomt, opp og ned. Det harde kjønnet mitt gled langsomt frem og tilbake inne i henne, så raskere etter hvert som hun satte opp farten. Det myke, gylne håret hennes danset kilende i ansiktet mitt, og jeg trakk inn den gode lukten hennes mens hendene mine tviholdt hoftene hennes og ga henne mer kraft i hvert ridende støt. Frids øyne var lukket i nytelse, og den rosa tungen hennes slikket de fyldige leppene langsomt mens svake, klagende lyder kom ut mellom dem. Kroppen hennes var myk og fast under hendene mine, og jeg kjente til min glede at det ikke var lenge til jeg var nødt til å plante sæden min dypt inne i henne.

Det virket som om hun merket det samme, og hun begynte å gni sine egne bryster og tvinne de stive vortene mellom fingrene. Selv holdt jeg hoftene hennes fast, og jeg begynte å støte opp i henne med raske, harde bevegelser for å drive henne videre. De vellystige stønnene hennes vokste i styrke i takt med hvert støt, og jeg skjønte at hun heller ikke var langt unna.

Men hun klarte ikke å nå frem før meg. Hun åpnet øynene og så ned på meg med et langt, dypt stønn da hun skjønte at jeg var forbi vendepunktet, og jeg kjente at hun strammet seg rundt meg idet jeg trakk pusten dypt og støtte hardt inn i henne en siste gang. Kjønnet mitt eksploderte dypt inne i den varme våtheten hennes, og en nytelse jeg aldri hadde forestilt meg fikk det nesten til å svartne for meg mens sæden min sprutet opp i hennes myke indre med stor kraft.

Frid så ned på meg mens hun bet seg i leppen, og hun satt rolig oppå meg og ventet mens jeg pumpet all min fruktbare væske inn i hennes trange åpning. Hun smilte lekent mens hun gned brystene sine langsomt, og så begynte hun å ri meg forsiktig for å tømme meg fullstendig.

Underlivet mitt pulserte i rytmisk nytelse mye lengre enn jeg noensinne hadde opplevd før, og da jeg endelig var tom, pustet jeg skjelvende ut og så opp på henne, fullstendig tømt for krefter. Frid møtte blikket mitt med sitt varme, lekne smil, og jeg lot hendene gli varsomt over den myke, gylne huden på overkroppen hennes, noe som fikk henne til å mumle mykt og stønnende.

Til slutt la hun seg ned ved siden av meg, og jeg gled ut av henne med en våt lyd. Jeg kjente sæden min renne ut av hennes indre, og hun lo mykt mens hun så på meg.

– Du var for rask for meg, hvisket hun lavt, og jeg så den glitrende kåtheten i de grønne øynene hennes.

– Du må hjelpe meg dit også.

Jeg nikket og la armen min rundt henne, og kjente hvor varm huden hennes var. Den glødet svakt og pulserende, og et blaff av usikkerhet og frykt for ukjent magi blusset opp i meg igjen, men bare et kort øyeblikk.

Etter en liten stund rettet Frid seg opp på kne, og hun trakk meg opp etter seg. Hun bøyde seg ned og grep rundt det halvstive kjønnet mitt som raskt vokste under hennes berøring, og så la hun munnen om det runde, spente hodet på nytt. Jeg lukket øynene da jeg kjente tungen hennes leke rundt kanten, og den lett sugende fornemmelsen gjorde at jeg raskt var like steinhard og klar for mer, til tross for at jeg nettopp hadde kommet så hardt.

Frid slikket det tykke, klissete skaftet rent med lange, myke bevegelser, og etter en liten stund trakk hun seg vekk og studerte det imponerende harde lemmet mitt fornøyd. Uten et ord snudde hun seg rundt og stilte seg på alle fire foran meg, og viftet inviterende med den runde, faste baken. Nedenfor rumpesprekken hennes kunne jeg se de rosa, smale foldene, nå våte og glinsende av min sæd, og jeg klarte ikke å styre meg. Jeg siktet meg raskt inn, og satte tuppen mot den lille, mørke åpningen hennes. Jeg grep henne rundt hoftene og trakk henne mot meg, og selv om hun var glatt etter vår forrige omgang, måtte jeg skyve ganske hardt på for å presse meg inn i varmen hennes på nytt. Hun omsluttet meg stramt, og da jeg langsomt sank helt til bunns i kjønnet hennes, utstøtte hun et dempet skrik av nytelse.

Frid hadde gjort sitt beste for å gjøre meg klar igjen, og jeg kjente til min store fryd at en ny, mektig utløsning var nær. Men denne gangen skulle jeg la henne komme først. Jeg grep henne rundt brystene og klemte dem varsomt, og hun stønnet mykt og plaget og støtte tilbake mot meg. Den myke innsiden hennes gled frem og tilbake langs det harde skaftet mitt, og jeg kjente det gnistre bak øynene. Jeg var farlig nær ved å sende en ny ladning sæd innover i dypet hennes, så jeg stoppet opp for å gi henne mer tid til å komme.

Jeg slapp det ene brystet og søkte ned mellom lårene hennes, og fant straks den harde knoppen mellom de nakne, glatte foldene. Med to fingre begynte jeg å massere den varsomt, og jeg forsto raskt at jeg gjorde noe riktig. Frid stønnet høyere og jamret seg, og hun bøyde seg ned og ble liggende med overkroppen ned i mosen. Jeg grep henne i det fyldige håret med den andre hånden, og begynte å støte inn i henne igjen.

Like etter nådde hun opp, og i samme øyeblikk som kroppen hennes rykket til i nytelsesfulle spasmer, begynte huden hennes å pulsere i en mye sterkere, gyllen glød. Det knitret da jeg dro fingertuppene over ryggen og baken hennes, og nok en gang følte jeg en dyp ærefrykt for alvenes magiske krefter. Kjønnet hennes melket meg stramt i takt med hennes dype åndedrag og pulserende hud, og hun stønnet lenge og klagende. Dette var nok til å sende meg over kanten, og jeg la begge hendene over hoftene hennes og støtte hardt inn i henne i et siste, kraftig støt.

Jeg eksploderte dypt inne i henne for andre gang, og sæden min sprutet inn i hennes innerste folder i strie strømmer. Frid lo ned i mosen da hun kjente det, og lukket øynene mens hun fortsatte å melke skaftet mitt med sin trange åpning. Jeg knep øynene sammen i nytelse mens jeg dro hendene over den varme ryggen hennes, og lemmet mitt rykket til inne i henne gang på gang og skjøt min fruktbare væske inn der den hørte hjemme. Frid rettet seg opp på armene igjen, og hun lo mykt da jeg grep henne rundt begge brystene og knadde dem hardt mens den kraftigste utløsningen jeg noensinne hadde hatt red kroppen min.

– Til lív og leikr, sa hun lavt og snudde seg smilende. Jeg så bare på henne og trakk pusten langsomt og dypt mens sæden min rant inn i henne uten stans. Jeg var et øyeblikk forundret over varigheten av utløsningen min, men jeg konstaterte raskt at det sannsynligvis var på grunn av alvenes rolle som fruktbarhetsfremmende vesener og deres makt til å bringe vellyst og begjær over alle levende vesener. Jeg trakk pusten dypt igjen mens jeg nok en gang kjente en vag frykt for slik overnaturlig magi, men Frid var myk, varm og inviterende, og jeg sukket fornøyd idet jeg rykket til inne i henne en siste gang.

Frid stønnet mykt og la seg forover, og da det våte, men fortsatt stive lemmet mitt gled ut av henne, rant en strøm av sæd ut av hennes indre. Hun snudde seg raskt over på siden og la en hånd over kjønnet for å holde det inne, så satte hun seg opp på kne og så opp på meg med et bredt smil. Jeg la hånden min rundt nakken hennes og trakk henne mot meg, og jeg møtte leppene hennes på nytt i et mykt, begjærlig kyss. Etter en stund trakk hun seg vekk, og grep lett rundt det halvharde lemmet mitt mens hun kikket ned på underlivet sitt.

– Dette var godt og riktig, Einar, sa hun med et strålende smil. -Jeg takker deg for at du ga meg litt av livskraften din.

– Det var med den største glede, Frid, svarte jeg med et skjevt smil og kjente at det var mer enn bare litt hun hadde fått. Jeg tenkte et øyeblikk på å spørre henne om det kunne bli barn av dette, men skjønte raskt at det var uunngåelig, et vesen av liv og lyst som hun var. Da gjensto bare det eneste rette, som jeg hadde ventet med i det lengste, både med hensyn til hennes herkomst og unge alder.

– Frid … vil du bli min? Vil du bli min hustru? Vil du leve livet ditt sammen meg med for alltid?

Frid så opp på meg, og ansiktet hennes lyste opp i et varmt, lykkelig smil mens øynene hennes ble blanke av glede. Hun nikket fort, og grep hånden min hardt.

– Ja, Einar, det er ikke noe jeg heller vil! Det var på tide at du spurte!

 

Hva synes du?

Klikk for å gi karakter.

1.5 / 5. 2

Din tilbakemelding er viktig for oss, gi karakter.

Share This