Denne uken handler dagens tips om det å snakke med barn om seksualitet, på forskjellig nivå og i forskjellige situasjoner.

I dag handler dagens tips om samtykke.

Å vite om hva samtykke betyr er noe av det viktigste barnet ditt kan få med seg ut i verden.

Det er flott å snakke med barnet om det, og hjelpe det med å lære seg å sette ord på ting som egne grenser, be om lov til ulike ting, om egen og andres kropp.

Det som trengs i tillegg, er at barnet får demonstrert hva samtykke betyr i praksis i livet deres. Her er noen eksempler mange kan kjenne igjen fra hverdagslivet, og som fort kan gå oss litt hus forbi hvis vi ikke trener oss opp i å se etter disse gyldne anledningene til å demonstrere hva samtykke er.

• Respekterer du og familien for eksempel barnet om det ikke vil ha kos, eller får barnet beskjed om å gi tante Doris en klem når vi er på besøk fordi det må?
• Banker du på døra før du går inn på rommet til barnet ditt hvis døra er igjen? Hvis du må ta med et barn ut av butikken fordi det blir hyl og vræl, snakker du med barnet etterpå om det?
• Hvis en treåring nekter å bruke gummistøvler når det regner, blir det kort prosess og støvlene tatt på med tvang på en strittende unge?
• Spør du barnet om å få lov til å ta bilde av det først, eller knipser du i vei uten å be om tillatelse?

Barn som tvinges til å gi klemmer uten å ha lyst lærer at deres grenser for hva de er komfortable med er mindre viktig enn følelsene til de voksne. Du som forelder må tåle å stå i om tante Doris føler seg fornærmet, hun kommer over det. Det er tross alt mindre viktig enn at ungen din kjenner at sine grenser er respekterte.

Bank alltid på døra når barnet leker for seg selv på rommet. Barn skal ha lov til å holde på med litt «hemmelige» ting på eget rom, blant annet fordi det da er tilgjengelig en trygg ramme der barnet kan utforske egen kropp hvis det blir nysgjerrig på det. Retten til privatliv er en grunnleggende del av det å forstå samtykke. Alle gangene dere som voksne viser at dere ikke buser inn på rommet etter eget forgodtbefinnende, demonstrerer dere hvordan en voksen respekterer barnet og ikke er invaderende.

Noen ganger blir alt fullstendig feil, og en skrikende unge på gulvet på butikken kan gjøre mang en forelder svett. Av og til trenger man bare å komme seg ut av situasjonen, for å bevare sitt eget og andres vett. Så da bærer man heller ungen ut. For barnet kan det oppleves skummelt, og i alle fall ikke som at barnet får bestemme over egen kropp. Da er det viktig å snakke om det etterpå, med hovedvekt på at barnet skal få lov til å uttrykke sin opplevelse av situasjonen. Når alle har roet seg ned skal barnet få sette ord på hva det følte. Målet med praten er ikke få barnet til å bli enig med deg i at det var riktig å bære det ut, målet er at barnet skal få uttrykke seg og bli hørt.

Det samme gjelder gummistøvlene. Hvis dere er seint ute til barnehagen, og det ikke er mulighet til å gi barnet tid, så blir det av og til kort prosess. Grunnen til at dere bør snakke om det etterpå er at om barn har lært at samtykke er at «ingen voksne har lov til å gjøre noe med kroppen din du ikke liker», så er det forvirrende å bli tredd på gummistøvler og lempet ut i en bil. Er ikke det at en «voksen gjør noe med kroppen din du ikke liker»? Så snakk om det i ettertid. Lær de ord for hva som skjedde, la de uttrykke følelsene sine. Dette er også en viktig grunn til at forebygging av seksuelle overgrep i stor grad dreier seg om å lære barnet mer konkret språk enn «noe du ikke liker».

Spør alltid barn om det er greit at du tar bilder. Du skal spørre andre voksne, det er ingen grunn til at barn ikke skal ha de samme rettighetene. Neste gang skal vi snakke om deling av bilder og generelt nettvett.

Sjekk gjerne denne episoden av nettserien Sexterapi der vi snakker om barnas seksualitet: