Å oppleve at andre setter grenser i en relasjon kan noen ganger føles som en avvisning, men dagens tips handler om hvordan man kan tolke det som å nærme seg.

Når man får et nei, så er det lett å tenke at det er en selv som person vedkommende sier nei til. I virkeligheten så krever det en del sårbarhet å sette en grense, så det er på mange måter en tillitserklæring. Ved å si nei takk, så sier man også «Jeg trenger og stoler på at du respekterer mitt nei». Ved å godta grensene og ikke tråkke over dem, så bygger du en positiv relasjon.

Et nei handler også om enkelthandlinger, der og da, på samme måte som samtykke gjør det. Om noen sier nei til analsex, så har dere kanskje allerede kysset, gitt samtykke til å ha sex, og så videre. I stedet for å dyrke skuffelsen over det man fikk nei til, så er det positivt å fokusere på alt man har fått ja til, og at det kanskje kan bli et ja i fremtiden.

Å sette en grense betyr vanligvis at man vil fortsette å være nær. Det er et ønske om å fortsette samhandlingen på en god måte for begge. Som Prentis Hemphill sa «Boundaries are the distance at which I can love you and me simultaneously». Alternativet hadde vært at man ikke sa noe om hva som føltes feil og for eksempel ble utsatt for noe man ikke ønsket, eller måtte slutte å møtes.

Hvis man klarer å se på det som en tilnærmelse og en selvfølge i stedet for en avvisning, så er det flott. For det er selvsagt at stort sett alle må sette grenser fra tid til annen, sannsynligvis også du selv.